Årets Album 2023 - Norge

Året startet som vanlig utmerket, med fine utgivelser, herlige konserter, og ikke minst muskler og fett på kroppen. Men i februar fant kroppen ut at den skulle være vanskelig, noe som har ført til at årets elleve siste måneder ikke har vært mye å skryte av. Jeg fikk konstatert kreft mellom magesekk og spiserør, hvor en 10 cm lang svulstdjevel lå og koste seg. Det førte til en heftig runde med cellegift, noe som absolutt ikke anbefales, etterfulgt av en svær og omfattende operasjon som sørget for at jeg i dag vandrer rundt ut magesekk og milt. 

Resultatet av de rundene jeg har vært gjennom er et daglig kaloriinntak som sjelden bikker 7-800 kcal, og på en god dag får jeg i meg 30 gram protein. Dermed har jeg vært en djevelsk slapp og energiløs fyr som ofte ikke orker høre på musikk, og enda sjeldnere klarer å skrive. Jeg har gått fra trivselsvekta mi på 90 kilo (102,7 kg på operasjonsdagen, etter å ha fråtset meg opp så godt jeg kunne, etter råd fra legene) til dagens skrøpelige 64 kilo. Klærne mine i størrelse L/XL (52-54) er erstattet av pinglestørrelser som XS/S (46-48), så isteden for å ha et sunt fokus på vinyl og musikk, har jeg endt opp med å bruke det jeg har hatt av kroner på klær. Folk i bygda skal slippe å se meg gå naken rundt gården.

På toppen av egen elendighet måtte vi si farvel til Zilke, hunden vår siden 2011. Det ble et verdig farvel, da veterinæren kom hjem til oss, men allikevel en sorgtung dag. Snodig nok så hører jeg henne fortsatt tasse rundt, pipende som når hun ville ha meg opp av sofaen eller gjemme et bein.

Men, nok om elendighet, og mye mer om trivelige saker. Musikken som ble gitt ut i år. Her er mine favoritter fra årets som snart er over. Spilleliste med 50 knallerter av noen låter ligger nederst i artikkelen.

1. Thee K-Otics - We The Thee (Westergaard Records)

Superbandet fra Oslo slapp debutalbumet sitt på min bursdag, 24.november (ja, vet at den offisielt kom uka etter, men det står så å lese i Spotify), et album jeg hadde ventet på i spenning etter at de sensommeren 2021 kom med singelen Coast Guard Girls/Last Time Around. TKO består av fire karer og ei dame som overhode ikke finner opp kruttet, men spiller livsbejaende rock'n'roll nøyaktig som det skal gjøres. Åtte energibomber, en sjelvrengende killer og et slags mellomspill er det vi får servert. 35 minutter med perfekte lyder for undertegnede, og et album du bør skjemmes over å ikke ha om du liker rock.
Beste låter: Stuck On My Mind, Lovin' Kinda Rocket, Born Outta Time

2. Backstreet Girls - In Lust We Trust (Voices of Wonder Records)

Etter snart 40 år skulle man tro at Petter Baarli og Bjørn Müller begynner å bli mette og tomme for gode låter, men nei. Med ungdommene (alt er relativt) Gaute Vaag og Jonas Amazonas er det et band som låter mer potent enn noensinne som kjører på i '23, og In Lust We Trust er sannsynligvis det beste albumet de har gitt ut så langt. Det er sprøtt, det. Og kult. Jeg har spilt skiva titalls ganger, og kan bare konstatere at den er slitesterk som Fanden. At de endelig er innlemmet i Rockheim Hall of Fame er sånn som det skal være, og jeg kjenner at det er litt godt å ha vært med på å stemme dem inn.
Beste låter: Biff Chop Suicide, Too Cool For You, Doomday Hell

3. Sweetheart - I Will Love You When the Morning Comes (Mother Likes It Records)

John Arne Gundersen og Anne Mette Hårdnes er norgesmestere i å lage vakre, mørke låter, og i den internasjonale elite når det kommer til vakre harmonier. Årets album er av sorten som tvinger fram gåsehud, ståpels og en tåre i øyekroken. I løpet av 36 minutter er du garantert hvilepuls og så mye balsam for hjertet at stenting blir uaktuelt de neste fem årene. Det eneste "problemet" jeg har er å velge meg favorittlåter fra skiva, i og med at jeg kan velge hver eneste en av de ti sangene. Men, det er vel definitivt et i-landsproblem, eller?
Beste låter: I Remember December, These Summertime Blues, Like Shadows In the Night

4. Ricochets - Closer To the Light (Indie Recordings)

Trond Andreassen er på min Topp 10-liste over de beste vokalistene på planeten vår, og har vært det i over 20 år. Ricochets er på min Topp 5-liste over tidenes beste norske band, og har vært det siden de slapp Slo-Mo Suicide (2000). Når de så fant ut at det var på tide med et nytt album, 23 år etter fantastiske Isolation, var det ikke fritt for at jeg var spent så det holdt. Og heldigvis har ikke disse karene i seg å levere venstrehåndsarbeid, for albumet ble veldig mye bedre enn mange fryktet. Closer To the Light er intet mindre enn et knakende flott rockalbum, med 4-5 skikkelige killere av noen låter. Det er herlig, det!
Beste låter: Shooting Star, Galaxies (Dead End Street), Figure It Out

5. Hayeminol - Natural Born Failures (Tarmkylling Records)

Med sitt tredje album ble det en gedigen innertier for kidsa i Hayeminol. De fire jyplingene var fortsatt i tenårene da de spilte inn Natural Born Failures, og det er pinadø sprøtt. Ikke nødvendigvis fordi de er så unge, men fordi albumet har blitt et aldri så lite mesterverk. Variert så det holder, solide doser støypop, masse garasjerock, og alltid den gode låten i fokus. Jeg tenker på så forskjellige saker som Beach Boys, Sebadoh og Jane's Addiction (pluss mye mer!) i løpet av de drøye 37 minuttene det tar å spille gjennom de tolv låtene de har gitt oss denne gang. Herrefred, som jeg gleder meg til fortsettelsen!
Beste låter: Nuclear Winter, Sunlight City, Last Night At Café Mono

6. Sonic BoomBooms - The Satanic Gospel According to... (Sonic BoomBooms)

Her snakker vi om en hardtspillende garasjerocktrio som frontes av Midt Troms sin store sønn, Lars Haugen. De slapp debutalbumet sitt rett før påske, i en periode jeg var nedsyltet av cellegift, og de ti låtene klarte på egenhånd å holde meg oppe i knestående da det var på sitt verste. Da snakker vi altså om seriøs rock. Det bys på slide-gitar innimellom, Elvis-effekter, Motorhead-referanser, og psykt mange fete komp og stilige riff. Dette er rett og slett årets store, positive overraskelse for min del, og et band jeg bare må få sett live, fort som faen.
Beste låter: Satanist, Here's Johnny (selvsagt), Piece of Shit

7. The Boogietraps - Trouble

Ei liste uten band fra Halden er ei ufullstendig liste, og det The Boogietraps leverte i mai er selvskreven på ei Topp 10-liste av undertegnede. Fire knakende gode rock'n'roll-musikanter som spiller låter med nikk til det feteste fra 60- og 70-tallet blir aldri feil. Enorme doser Ramones, referanser til Dr. Feelgood og Bo Diddley, og låter som jeg ikke hadde blitt overrasket om jeg fant på ei The Cramps-skive (eller, overrasket hadde jeg jo blitt, siden jeg kan katalogen til Poison Ivy og Lux Interior). Hva er det ikke å bli glad i her, liksom? At dette er det albumet jeg har hørt mest på Spotify i år ble jeg ikke sjokka av. 
Beste låter: She's My Baby, Do You Remember, Wilko & Bo

8. nonne - Omf! (SLOG)

Synther. Elektronisk psykedelia. Droning. Saktegående riff. Nedpå vokal. Kan dette være noe? Visstfaen kan det det. Tromsø-duoen beviser i løpet av ti låter som strekker seg over drøye 35 minutter at de muligens er byens mest spennende band. Med bakgrunn i kule Great People fant bassisten (Gustav Peder Eidsvik) og trommisen (Erlend Skotnes) ut at de skulle lage et enda kulere band, og det lyktes de med så det hyler etter. Liker du band som Joy Division, Jesus and Mary Chain og The Brian Jonestown Massacre så er sjansen gedigen for at du bør sjekke ut nonne.
Beste låter: Ikke Normal, En Dag Forbi, Om Igjen

9. Morgan Pain - The Hammer and the Bell (Westergaard Records)

Øyvind Vådahl er en kar fra selveste Sunndalsøra, og sammen med Terje Johnsen og Gunnar Erik Walseth har han lagd et av årets vakreste album. The Hammer and the Bell er rett og slett så fint at det innimellom gjør vondt. Vi snakker om de fineste melodier, den vakreste sang og koring, og en håndtering av strengeinstrument som hører hjemme i det absolutt øverste sjikt. Hvis du er ute etter musikk som tvinger deg bakerst i lenestolen, får deg til å puste med magen, og bare gir deg følelsen av at verden er et riktig så fint sted - sjekk ut Morgan Pain.
Beste låter: She'll Get Away With Murder, All That Is Real, Don't Steal My Love

10. hey gloria - Hur Fort Ska Man Gå? (Crispin Glover Records)

Det eneste problemet hey gloria er om de skal plasseres på den norske lista, i og med at den beintøffe frontdama Linnea Jansson definitivt er svensk. Men, de holder hus i Trondheim, og da trykker jeg dem selvsagt til mitt norske bryst. Viktigere er det at de spiller dritstilig rock, er en del av Svartlamo-miljøet, og utgis av Torgeir Lund og eminente Crispin Glover Records. At de har tromsødama Kristin Wensel Ellingsen med på gitar, og heftig solide musikere som Håkon Kvam (trommer), Nicolas Leirtrø (baritonegitar) og Jonathan Fimland Kleven (bass) utgjør bandet, bunner for kvalitet. Liker du musikk av Motorpsycho, Velvet Underground, PJ Harvey eller The Replacements så er dette virkelig noe for deg.
Beste låter: Råkk n Råll Hjärta, Hur Fort, Mina Tjejer

11. Omar Østli med Gøran Grini - Romantiske Menn (Hot Sauce Records)
Veteranen fra Halden har sammen med Paal Flaatas faste våpendrager Gøran Grini gitt ut et utsøkt album med fokus på menn i sin beste/verste alder. Festlige og ettertenksomme tekster, tonesatt perfekt for de av oss som liker nevnte Flaata, Stein Torleif Bjella eller Levi Henriksen. 
Beste låt: Dumme Mann

12. Blood Command - World Domination (Loyal Blood Records)
Heftig, kruttsterk, dritstilig, barsk, steinhardt, heroin for musikksjela. Blood Command har med World Domination lagd sitt beste album så langt, men med den energien og de fete låtene de leverer er jeg brennsikker på at det er mer gull i vente.
Beste låt: The Band With the Three Stripes

13. SYSTEMET - SYSTEMET (IGH)
Carl Christian Lein Størmer er latterlig produktiv. Så produktiv at han ikke har tid til å være lege mellom film-, produsent- og musikerprosjektene. SYSTEMET er den barskeste hardcore du finner her til lands, og Tromsøs rock- og hiphopscene kan prise seg lykkelig for at de en sånn størrelse i byen.
Beste låt: Mørketid

14. Stein Torleif Bjella - Nysetmåne (Heime Med Hund)
Bjella kan ikke lage dårlige skiver, og selv om Nysetmåne melodisk og instrumentelt er hans mest eksperimentelle album så langt, så er dette et knakende flott album. Har dessverre ikke fått spilt skiva så mye som jeg skulle ønske, men da har jeg heldigvis mye kos å se fram til.
Beste låt: Tilbake i Det Blå

15. Tove Bøygard - Kaldt Vatn (Lucky B Records)
Tove og hennes kruttsterke band fullførte tidligere i år sin bunnsolide kvadrupel som startet med Blåe Drag i 2017. Fire album som virkelig anbefales, og Kaldt Vatn er akkurat det punktumet jeg håpet på.
Beste låt: Nøkken

16. Stein Torleif Bjella - Heil Ved (Heime Med Hund)
Bjella har vært aktiv i år. Dette albumet ble sluppet for ei drøy uke siden, og selvsagt har jeg mye lytting igjen med Heil Ved óg. Heldigvis, for etter 3-4 runder høres dette nydelig ut. Tuftet på Myttings herlige bok om ved, og teaterstykket med samme navn.
Beste låt: Veaplassen

17. Terje Espenes - Røtter (Inner East Records)
Espenes er godt kjent for oss som har fulgt Jack Stillwater opp gjennom årene, og med sitt første norskspråklige album som soloartist er det på høy tid at han blir kjent for alle som liker country og americana her til lands. Sterke tekster, nydelige melodier.
Beste låt: Lang Vei å Gå

18. To Små Bulgarere - Det Sorte Hav (Crispin Glover Records)
Musikk man kan flire av er undervurdert, som f.eks. det amerikanske The Frogs driver på med, og det Knutsen & Ludvigsen gjorde i sin tid. Øystein Dolmen er tilbake på ny i en duo, nå med Jovan Pavlovic, og da var selvsagt bandnavnet satt. Knakende dyktige musikere med hysterisk festlige tekster. Hva er det ikke å like, liksom? Anbefales på det varmeste!
Beste låt: Fint Te' Mæ

19. The Last Fuzz
Et nytt bekjentskap for meg, og et band som låner fra stort sett hele rockhistorien. Her er det snop å finne for deg om du liker 70-, 80- og 90-tallet. Og, de tuller ikke med bandnavnet, for fuzzpedalene er koblet på hele veien. Eklektisk og stilig album.
Beste låt: Losing Our Way

20. Cobra Craft - The Baptism of Pedro del Zorro (Crispin Glover Records)
Denne supergruppa klarte altså kunststykket å få meg til å bruke tid på jazz. Ja, i tillegg til at brodern maste om hvor bra skiva er. Og det er den, noe til og med jeg skjønner. Rockalibiet er Per Borten (Spidergawd), så kanskje er det derfor skiva treffer så godt?
Beste låt: Jazzskiver skal høres fra start til mål, så begynn med Kikuchiyo

21. Ohmwork - In Hindsight (Rob Mules Records)
Det er stort sett bare Dio-entusiasten Anders Rasmussen fra Andenes og hans Ohmwork som får meg til å høre på 80s heavy metal, og når trioen i år har sluppet sitt beste album til nå må det selvsagt med på lista. Her snakker vi om åtte låter som sender meg rake veien tilbake til tiden da Maiden, Sabbath, Priest, KISS og Accept var verdens tøffeste band.
Beste låt: 17 Years

22. Exploding Head Syndrome - Victims (Fucking North Pole Records)
Steintøff rock med solide doser punk, hardcore, garasje og metall. Har digget dette Oslo-bandet siden de slapp World Crashing Down (2016), og skulle bare ha ønsket at jeg hadde vært i form til å lytte mer til årets album. Men, den tiden kommer!
Beste låt: All Good Intentions

23. Murder Maids - Dance or Die (Fucking North Pole Records)
Nok et band jeg ikke har hatt energi nok til å høre mye på, men når jeg gjør det.. Wow! Vanvittig barskt band fra miljøet rundt Svartlamo, utrolig stilig liveband, og en gjeng som føyer seg inn i rekka av kule band av typen GBZ og KBT. Det er attesten sin, det.
Beste låt: Two Faced

24. Lisa Skoglund - Gi Mæ Nåkka Ekte å Feire (Alomakeriet Plateselskap)
Harstadværingen med den nydelige sangstemmen slapp skiva si da jeg var fullproppa av gift, og det er ikke fritt for at det ble sluppet en og annen tåre da jeg spilte gjennom de tretten låtene. Hadde henne dessuten på Leirvaag på tampen av fjoråret, og det ble en nydelig konsert, det.
Beste låt: Hjertefyll

25. Frode Fivel - All You See (Apollon Records)
Hvorfor er ikke Frode Fivel kjent for alle som lytter til musikk her til lands? Ikke skjønner jeg det, for her snakker vi om et album som burde passe til de som har hører på siden av hodet. Et album jeg gleder meg til å ta et skikkelig dypdykk i.
Beste låt: Straight Line

26. Brutal Kuk - En Dag Mindre Igjen (Brutal Kuk)
Bandet med landets heftigste navn er for meg definisjonen på norsk pønk på norsk. 10 låter unnagjort på 24 minutter, sunget på passe aggressivt trøndersk, med masse gitarer og beinharde tempoøkter.. Artig og kult. Og dritbra.
Beste låt: En Dag Mindre Igjen

27. Trang Hanske - Klovner i Amp (9000 Pønk)
Et band fra hjembyen min som gir meg dårlig samvittighet. Fordi jeg ikke har tatt meg tid til å sjekke skiva ordentlig ut. Men, jeg har sett dem live, og da leverer de som Fanden. Med David Marhaug Hjelseth i front blir det energisk så det holder i studio og på scena. Nordnorsk pønk på sitt beste.
Beste låt: Nabokrangel

28. Howlin' Sun - Maxime (Apollon Records)
Jeg har fått et par runder med dette fin-fine bandet fra Bergen, og vet at jeg elsker dem. Det kjærlighetsforholdet skal få kjørt seg i jula. Litt Black Crowes, litt garasjerock, mye fuzz, og steintøffe låter.
Beste låt: All Night Long

29. Jugglers Head - Razzmatazz (Jugglers Head)
Tredje album fra bandet som i stor grad har vært Torbjørn Rogde, med god hjelp av kjæresten Janine Tessem Strøm. Når de på årets album har fått vokalhjelp av en tidligere elev av meg, Rolf Terje Kaurin, måtte det bare bli knall. Og det har det virkelig blitt. Som vanlig saumfares lyder fra 70- og 80-tallet.
Beste låt: Wannabe Friends

30. AG3 - Chapter One (Blues For The Red Sun)
Steintøft, hardt og seigt fra et band jeg ikke kjente til da året startet. Men, de er fra Halden og gis ut av Blues For The Red Sun, så da vet man at det er kvalitet. Et album som skal dynkes i akevitt i jula, og nytes med ribba.
Beste låt: Wounds