Klubbøya - 2023

Fly for tog ble det, for til Oslo måtte jeg. Ingenting kunne stoppe meg, ikke engang den ekstreme Hans. Nei, det er ikke denne basehopperen Hans Holmefjord i flygedrakt jeg tenker på, men værforholdene. Det er visstnok noe spesielt med den første gangen. For dette er min første gang her i Oslo på Øyafestivalen. Som kronisk forsentkommer, så fant jeg det best å dra sørover en dag tidligere. Derfor ble det en tur innom Klubbøya for å varme opp til selve festivalen.

Etter å ha sjekket inn hos Stordalen ved Comfort Hotel Plata, så trosser jeg duskregn på min vei mot Youngstorget. Der ligger det et utested med det treffende navnet Youngs. Jeg går ned i en sliten kjeller hvor julestjernene fortsatt henger over bardisken. Mens jeg blir servert øl i plastglass, så er Simen Steinklev nesten ferdig med sitt sett for kvelden. Blaut i skjorta så har han vel gitt alt i kveld, tenker jeg. Jeg har ennå ikke opparbeidet meg noen entourage, så jeg setter meg alene ved et av de få bordene som lokalet har. Da skjer det som pleier å skje. Jeg får selskap av noen innfødte. Det er heller ikke overaskende at en i følget skal vise hvor god vedkommende er til å snakke trønder. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, men det går heldigvis fort over og vi kan prate om alle artistene som er listet ved Øya i år. De innfødte er ikke så fornøyd med de som står øverst på lista. Da er det jo godt at man kan kose seg med noen som er nederst på lista. Ja, det er ei lang liste, så noe må jo kunne fenge selv den kresne festivalgjenger. Og må ikke glemme gleden ved å oppdage noe nytt man liker.

Etter et raskt sceneskifte, så er det klart for Stefanos Yowhannes. Dette er en sprek kar med en sterk stemme. Jeg noterer at han holder seg unna autotune, og det er pluss i boka. Han har med seg en levende trommis og gitarist som liver opp scenen, men bassen er dessverre død. Altså, det vil si at det er en synthbass som kommer fra et eller annet elektronisk apparat. Den durer noe voldsomt så det blafrer i sceneteppet og rister godt i setet mitt. Vel vel, en lett bassmassasje er ikke å fornekte etter all traskingen. Scenen er dekorert med sportstrøyer i tillegg til at alle har en på seg. Vokalisten med skjorte nummer ti såklart. Det kan se ut som at det er fotball som er greia, hvis ikke den ene skjorta er fra basketball? Forøvrig, så synes jeg å skimte at det er ei Rosenborgskjorte han har hengt på mikrofonstativet. Det er jo godt for en trønder å se. Det er også godt å høre på artisten, spesielt når han spiller Sunshower som nest siste låt. Ei skikkelig sommerlåt det der. Det eneste jeg savner er en levende bassgitarist på scenen. Tror jaggu jeg hadde forflyttet meg til dansegulvet i så tilfelle. Deilig med en dusj sol i dette været.

Så er det klart for et litt større sceneskifte. Istedetfor en klessnor med skjorter hengende, så legges det nå opp til et bakteppe som skal fylles med noe videogreier. Det rigges opp et bord for en discjockey (dj mikke) og samtidig så får vi overvære en lydsjekk som kunne blitt spilt inn på plate. Ja, dette var artig. Artistene som er klar for siste sett er Køber & MC Magnus. Unge artister som strutter av selvtillit. Jeg må fortelle at jeg oppdaget Køber ved en tilfeldighet ifjor, og det er nok denne artisten som har trukket meg hit i kveld. Grom hip-hop er jo digg i små doser, synes jeg. Mens bakteppet surrer med bier som kommer inn og ut av en kube, så er festen i gang. De står godt til hverandre disse to. En østlending og en vestlending, men de bor begge på Grønland her i Oslo. Med utmerket diksjon får jeg innsikt i hva som er greia der de bor. Det er fine klær og sko, men også mye snakk om bøtte, pipe og peis. For den som skjønner hva det betyr. Høydepunktet på kvelden kommer når det skal duelleres mellom de nevnte artistene. Hvor den ene er kjøtteter og den andre er veganer. Slik lades stemning til sitt klimaks. Ja, publikum er så fornøyd at det skråles høylytt om mer.

Godt fornøyd med kvelden, så tusler jeg mot hotellet ned Skippergata hvor jeg blir tilbudt massasje, men takker pent nei siden jeg allerede har fått bassmassasje. Kvelden er fortsatt ung tenker jeg, samtidig som jeg kikker på den spinkle Merkur på sokkel og de tykke doriske søylene ved børsen. Men Merkur har en beskjed til meg fra gudene om ta til fornuften. Jeg bøyer meg for det, og tenker at det er en dag i morgen også. Og da starter den virkelige festen.