Lekent, tungt og befriende fra Bokassa

Bokassa kan trikset med å putte all sin inspirasjon og alle sine innfall i en smeltedigel, skru opp temperaturen og la elementene flyte sammen og komme ut som en egen greie som selvfølgelig kan minne om tusen andre ting innen den tyngste og mest hardtslående rocken. Det finnes et vidt spekter av band og artister i miksen, men likevel er trioen seg selv mest lik. Selv når Lemmy lurer i skyggene, når Fu Manchu kan føles i vibrasjonen, når Monster Magnet puster tungt i bakgrunnen og når elementer fra progmetallen speiler seg i hvitøyet, er det liten tvil om at dette er Bokassa. Det er Bokassa som presenterer sin fjerde langspiller uten å i det hele tatt miste grepet om sounden de er ganske så alene om.

Jeg får uante krefter av å lytte til snedig melodiføring som dette, så hard puls og så befriende energi. Ingrediensene dette bandet genererer like lett som Ingrid Espelid da hun i sin tid fortalte at "hun hadde juksa litt", kommer fra alle kanter, og det føles helt jævla naturlig. Men Bokassa jukser ikke. Nei-nei.  De tar ingen snarveier. De er på ballen (in the pocket) og rett på sak. De får hver eneste låt til å høres ut som noe du har hørt før samtidig som du føler at dette er helt peise nytt. Dette er noe eget. Og det er jo akkurat det det er. Noe helt eget.

På dette utmerkede albumet har de med seg folk som hardcore legende Lou Koller fra Sick of It All, de har også med seg Red Fang's - Aaron Beam på min foreløpige favorittlåt "Bradford Death Squadron". Og det funker som bare det.
Gjennom hele sin karriere har Bokassa vært et ekstremt aktivt og potent liveband. De har spilt på noen av verdens største rocke- og metalfestivaler. Som eksempelvis; Wacken, Hellfest, Download, Rockfest og Tons of Rock. Og de har turnert over hele Europa og i Norge som support for rock og metal-ikoner som Mastodon,Therapy?, Baroness, Judas Priest, Zebrahead og legendariske Metallica. Og dette er selvsagt ikke småtteri. Kudos for det, må jeg si, og nå sa jeg det.

Bokassa er: Jørn Kaarstad på sang og gitar, Bård Linga på bass og sang, og sist men ikke minst Olav Dowkes på trommer og vokal. Som blodfan av f.eks Rush og Motörhead (sistnevnte som trio i denne sammenhengen) kan jeg lett si at dette også er en trio som er ment for å eksistere. Universet har ventet på denne konstellasjonen, akkurat som det gjorde det før de nevnte to også fant sammen. Just sayin'.

Til sist vil jeg bare takke bandet for musikken de skaper og samtidig ønske at de fortsetter til de stuper. Det hadde vært noe. Verden trenger Bokassa og Bokassa trenger oss.