Sju Kjappe: Håkon Busterud, Vinyl & Kaffe

DSC05138

Tirsdag morgen satte vi (ikke jeg og min broder, altså The Wilhelmsens, men min kjære, hunden og jeg) oss i bilen med destinasjon Hamar og den relativt nyoppstarta platesjappa for gamle musikalske, men ikke helt glemte skatter, Vinyl & Kaffe. Med fin musikk i bilen og flott vær, gikk turen inn til Hamar sentrum som en lek, og forventningene steg i takt med avstanden som ble stadig kortere. Da jeg gikk ut av bilen vel fremme fikk jeg umiddelbart den gode gamle følelsen det er å nærme seg en platesjappe. Spenningen og sitringen. Følelsen av å snart kunne bla seg gjennom det ene underet etter det andre med sultent blikk. Den jeg også hadde da jeg var en purung pode med svette hardt tjente penger i lomma, eller da jeg kanskje ikke hadde fem øre men likevel måtte ta turen innom Tromsøs platesjapper, kun for at jeg ikke kunne la det være.

Da jeg kom inn døra på Vinyl & Kaffe ble jeg møtt av bluesmusikk og kanskje 10-12 mennesker. Alle var enten opptatte med å blafre vinylrader, eller de drakk kaffe og diskutere musikk i ro og mak i en av stedets sofagrupper. Lokalet var svalt og fint denne formiddagen, og jeg fikk fort øye på Håkon Busterud som var i ferd med å forklare noe til en av gjestene. For her får en mann mer følelsen av å være gjest, enn av å bare være en kunde. Men kunder var vi jo, bare litt mer verdsatte enn ellers, virket det som, og i alle fall mer dedikerte enn den gjennomsnittlige PK-kunden. Jeg sa ikke hvem jeg var (vi hadde en avtale om å møtes denne dagen), for jeg ville stille meg opp å se gjennom alle skivene i butikken først – føle litt på stemninga i fred og ro. Så det gjorde jeg, og den var helt upåklagelig. Her var det mange titler å finne. Alt fra eldgammel blues til mer moderne indie, eller poprock som jeg selv liker å kalle det. Det var nok å se/bla seg i gjennom. Masse gammel og forholdsvis ny jazz, rock’n’roll fra alle tider, disco, punk, heavy metal, country, soul og you name it. Jeg fant noen gamle vinylskiver jeg ville kjøpe etter en halvtime med lett studering av beholdningen, og tok med Graham Parker – Squeezing Out Sparks, Thin Lizzy – Bad Reputation, Bruce Springsteen – Darkness On the Edge of Town, og Gasolin’ – Gør Det Noget, bort til platebardisken der Håkon for øyeblikket sto. Alle var de plater som jeg vokte opp med, om vi ser bort fra Darkness… som kom inn i livet da jeg var rundt tredve. Plater som jeg også hadde blafret gjennom på den tiden jeg da forstod at musikk var veien, og da jeg tilbrakte time etter time på de forskjellige platesjappene rundtom i byen jeg vokste opp i. Ved disken hilste jeg på denne ildsjelen, altså Herr Busterud, og sa hvem jeg var, og mannen som rakte fram lanken viste seg som forventet å være en helt nydelig fyr med en fabelaktig kunnskap om både musikk og hvordan, hvor og når den ble gitt ut fra hvilket selskap, og i hvilken versjon. Vi hadde en fin liten samtale, han klassket stolt en signert utgave av Mick Jaggers – She’s the Boss, tror jeg det var…er litt usikker, på disken, og fortalte litt om idéen, konseptet og om noe av det som var drivkreftene bak dette prosjektet. Vi ble stadig høflig avbrutt av andre entusiaster, og jeg fikk et inntrykk av et meget levende og vitalt sted. Et sted som uten tvil hadde flere kostbare skatter på bakrommet óg i selve lokalet. Jeg sier ikke hvilke, det får pengesterke musikkfantaster finne ut av selv når de avlegger sjappa et besøk. Noe de bør gjøre.
Før jeg forlot stedet, óg i det jeg fant veien ut i godværet igjen, var det Tom Petty – Into the Great Wide Open som sang ut fra det nye hi-fi anlegget, Hi-Fi Klubben hadde installert der. Siden Thomas Earl er en av mine mange favoritter, var jo det også noe som trakk helhetsinntrykket opp. Det var nok av sånne elementer. Sånne som er med på å kvalitetsgarantere.

Vinyl & Kaffe er gutterommet, eller “the mancave”, guttene – Håkon Busterud, Erik Spikkerud og Svein Erik Løberg har åpnet i Hamar sentrum. Butikken, eller stedet, ligger fint plassert i O.Wiik-gården, og entres lett fra gateplan en fin dag som denne tirsdagen da jeg var innom der, og sikkert også ellers.
Håkon er en lidenskapelig og kunnskapsrik platesamler og musikkentusiast, som har en privat platesamling på størrelse med Hedmark. Han er også mannen bak de mange platemessene i Hamar. Erik er en lidenskapelig og meget kunnskapsrik musikkentusiast som også er hus-dj på utestedet Nellie, og Svein Erik, utvilsomt en musikknerd, er også kjent som Hamar Arbeiderblads musikkanmelder. Vi snakker med andre ord om tre dedikerte menn som lever for musikken her. Tre sjelden entusiaster som nå har tatt på seg oppgaven det er å fore regionens musikkfrelste med god musikk det kanskje er umulig å få tak i andre steder. De tilbyr i alle fall den jevne platekjøper diverse plate-skatter, og de gjør det i et lokale der du fint kan møte likesinnede over en kopp kaffe og en liten musikkprat. Miljøet er innbydende og dekorert med masse flotte bilder og kunstverk gjort av lokale helter, platene står fint plassert i helt utmerkede platekasser på hjul, snekret og uttenkt konstruert av Håkon selv. Det er også CD-plater å få tak i her. 4 stk for en hundrings, om det da ikke er litt sjeldne saker vi snakker om. Da er prisen en lien smule høyere. Ikke mye. Men stedet genererer først og fremst god gamle grammofonlater.

Uansett. Jeg kommer til å besøke denne sjappa flere ganger – det er snakk om en sjelden perle blant mer vanlige og kjedelige butikkperler, og jeg håper, og tror, virkelig den har livets rett i det lange løp. Så langt har besøkene vært langt over det forventede, i følge Håkon selv (folk står å klorer på døra før de åpner ved 12-tiden – tirs, tors og lørdag, av og til søndag), og det er ingenting som er bedre enn det. Verden trenger folk som disse tre nevnte herrene. Definitivt. Jeg blir glad av sånt som dette, og jeg får et større håp for den oppvoksende generasjon gjennom at sånt som dette kan ha en fremtid. Vinyl & Kaffe er et sted vi som elsker musikk har ventet på. 

DSC05142

DSC05139

Vel, det er vel like greit å ta disse spørsmålene nå… Og da begynner vi som alltid med hva som i følge Håkon Busterud (denne gangen) er tidenes fem beste album?

Deep Purple: Machine Head

Frank Zappa: Apostrophe

Jimi Hendrix Experience: Axis: Bold as love

Black Sabbath: Vol. 4

Aunt Mary: Loaded

Dæven du, der var det mye fint. Deep Purple og Sabbath er man oppvokst med, og de andre også for den saks skyld… Flotte utgivelser alle sammen.
Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

Trommis: Ginger Baker

Bassist: Scott Thunes

Gitarist: Jimi Hendrix

Keyboardist: Keith Emerson

Vokalist: Ozzy Osbourne

Hå-håy! Det hadde blitt litt av et band. En uvanlig miks av eminense… Zappa-bass og full pakke. Så. Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

Første album (det vil si det første originalinnspilte, for man hadde tatt opp ting før dette men hadde ikke penger til å kjøpe selve albumet): Deep Purple: Machine Head.

Ah… De første opptakskassetene. Vi var en gjeng på Neil Young-konsert her forleden, og da diskuterte vi faktisk disse første opptakene vi gjorde på de respektive gutterommene, og at det hadde vært artig å ha disse i dag, noe ingen av oss hadde. Ja, ja… bygones are bygones. Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt som får deg til å ønske at du aldri var født når du hører hvor jævlig den er?

Euforisk låt: Sinister Footwear part 2 (Frank Zappa fra Them or Us), grusom låt: Born in the USA (Bruce Springsteen).

Oj, oj, oj… En helvetes heftig låt fra Zappa dette. Helt avsindig. “Born in the USA” er et klokkeklart offer for uvettig bruk (aner jeg litt ironi her), og er vel egentlig ikke så verst, men jeg skjønner godt hva du mener. Neil Young gjorde jo en fantastisk versjon av nettopp den da The Boss skulle hedres for en stund siden, men det teller jo ikke.
Hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?

Kommende skive fra Gråblomst (til høsten).

Spennende. Jeg har aldri hørt om disse… Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?

Det må bli Hedvig Mollestad Trio.

Hun er litt av en musikant, og flere og flere får øynene opp for dama. Meget dyktig, og ikke minst interessant. Så til vårt store spørsmål her i sju kjappe: Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

Vanskelig spørsmål… Hang on St. Cristopher (fra Franks wild years).

DÆVEN!! En ufattelig tøff låt, og et høyst uvanlig valg. Jeg får følelsen av at du kjenner din tom Waits. Sju Kjappes beste valg så langt, spør du meg.

Tusen takk for praten, og takk for at du/dere gjør det dere gjør. Jeg tar av meg hatten. Lykke til videre. Vi i The Wilhelmsens krysser våre fingre.

2 Kommentarer

  1. Erik

    Hei! Takk for god artikkel!
    Vi har fått mange treff etter at vi delte den allerede, så det hadde vært kjekt om åpningstidene ble korrigert bittelitt..
    Vi har åpent tirsdag, torsdag og lørdag fast, samt søndager av og til.

    Mvh. Erik.

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert