Sju Kjappe: Kim Wild

kim-wild

Kim Wild er en av de fineste fyrene The Wilhelmsens vet om. Han dukket opp i musikkdiskusjoner rundt omkring for noen år siden, og både jeg og brodern ble selvsagt Facebook-kompiser med ham rimelig kjapt, siden han ikke bare var en ihuga rock’n’roll-nerd, men i tillegg viste seg å ha en fortreffelig musikksmak. At han har syslet med musikk hele livet fant jeg ikke ut før det var gått et par år, da han tipset meg om Carsten “Cesh” Holt og hans solodebut Break Down Free. Da jeg tok helt av på albumet, og bestemte meg for å skrive en omtale av den, kom han beskjedent med informasjon om at han faktisk hadde skrevet et par av låtene og var med å spille litt på skiva.

I ettertid har jeg jo lært at Kim og Cesh er gode kompiser og musikksjelefrender to the bone, med felles fartstid i Neperud (sjekk ut den blodferske So Unhip It Hurts, for Fanden!), The Bones Of My Uncle og Tor Ærlig & Detektivene (ny EP, Columboer rett rundt hjørnet, og den er tøff!). Som om ikke dette er nok å sysle med, så spiller er Kim med i John Peter & The Collaborators, et feiende flott band som kommer ut med en spillerny dobbel-LP utpå nyåret. Det gleder The Wilhelmsens seg naturligvis veldig til.

Jeg møtte Kim in the flesh i Oslo tidligere i høst, og selv om skrotten var rimelig stappa av øl og chilli, samt at det var litt stress med band som drev og spilte så jævlig stilig (Sunshine Reverberation og The Mystery Lights), så rakk jeg å preike med ukas gjest. Og konstatere at han er en fin-fin fyr å møte et annet sted enn gjennom tastaturet. Som jeg nevnte til å begynne med så har han en fortreffelig musikksmak, og det er nettopp dette han beviser når han nå er helgas gjest i Sju Kjappe. Så, kjenner du ikke til det han namedropper her så vet du at det er knall, og du har bare med å sjekke det ut.

Hva er ifølge Kim Wild tidenes fem beste album?

Velvet Underground – Loaded. Skiva som har alt. Låtene er helt avsindige, oppbygningen av skiva er perfekt og avslutningslåta er av en annen verden. Kort oppsummert: My life was changed by rock’n roll

The Reigning Sound – Time Bomb High School. Her kunne jeg like gjerne valgt “Too Much Guitar”, men velger førstnevnte fordi det er en bedre oppsummering av karrieren til verdens beste nålevende låtskriver. Greg Cartwright kan neppe lage en dårlig låt, og jemini for en fest av en skive. Funker like bra til hverdags som fest. Til denne vil jeg anbefale å kaste huset ut av vinduet og tenna i veggen og ta en ti-liter med Børt brennevin (bygdesaft 96), hvorpå man våkner ett annet sted enn man la seg. PS til lydfolk der ute; hør på “Too Much Guitar” for å lære å skru rockelyd.

Townes Van Zandt – Hele jævla katalogen. Ja hva skal man si om dette? Ingen over, ingen ved siden innen songwritertradisjonen. Det eneste som gjør at jeg legger de andre hårfint foran er at det er rock som ligger hjertet nærmest. Mannen var et monster av en låtskriver, og skal jeg først dra fram en skive får det bli Our Mother The Mountain eller Delta Momma Blues eller……..osv.

Morphine – Cure for Pain. Verdens beste tostrengs slidebass-, saxofon- og trommeband, og her stemmer alt for gjengen til Mark Sandman. Jubalong for en skive, og har du ikke hørt denna så selg ungene til Frelsesarmeen for prisen av albumet. Jeg lover det er verdt det.

Einstürzende Neubauten – Halber Mensch. Muligens ikke deres beste album, men det som har betydd mest for meg. Helt siden jeg hørte dette albumet for første gang skjønte jeg hvordan soundtracket til en skikkelig dårlig dag høres ut. Og, gudene (sett inn passende gud eller ikke) skal vite at man av og til trenger det. Dette albumet burde komme med bruksanvisning. Legg deg på gulvet, finn ut maxvolumet på anlegget ditt, skru opp fra der.

 

Hah! Det var skivene sine, det! Og, selvsagt får du lov til å ta med alle Townes-skivene. Skulle da bare mangle, siden jeg ville ha gjort det samme selv. Og, endelig er Reigning Sound med på ei toppliste igjen. For et band, og for ei skive du har valgt. Driver selv og veksler mellom de samme to, men lander som regel på Time Bomb High School. Velvet Underground hadde jeg en grundig gjennomgang av tidligere i år, og “di” skive fikk selvsagt toppkarakter. Morphine elskes på bloggen, og Einstürzende Neubauten kan man ikke la vær å like. Så det så.
Om du fikk velge vilt og uhemmet blant alle musikere på planeten, hvem hadde du sett på samme scene? Bandet skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

Første er lett.

Trommer: Al Jackson Jr. Skinnpisker og trommehelt i verdens beste backingband gjennom tidene. Stax sine egne Booker T and the Mg’s som backer Otis Redding, Sam and Dave og en helvetes mange andre toppnavn og hit’er på Stax-labelen.

Det groovet de gutta hoster opp til tider er helt uten sidestykke i historien.

Se youtubeklassikeren av gutta live fra Njaardhallen i 67 hvis man er i tvil.

Bass: Carsten Cesh Holt. Min musikalske våpendrager i mange sammenhenger, en framifrå bassist og en helvetes gitarist. Pluss, trenger du en produsent av vill rock så er dette mannen. Her får du ikke pingleskruing for å si det sånn. Vil gjerne namedroppe Marianne Halmrast som en bobler fordi hun fortjener det. Kan spille alt fra smooth ståbassjazz til skitten plekterrock, og er jaggu en avsindig dyktig perkusjonist i tillegg. Ingenting er mer sexy enn damer og bass.

Gitarist: Sterling Morrison. Han behersket alt fra doo wop til støy til jazz til skitten rock. Deilig skitten mann.

Greg Cartwright på andregitar.

Keyboard: Jim Pugh. Studiomusiker som har spilt med folk som Etta James, Eric Burden,Otis Rush og en bøtteballett med andre folk av høye kvaliteter for mine ører, samtidig som han pløyer alt av ekstra tid til sin Little Village Foundation, som jo drar fete ting ut av hatten som du ikke har hørt om før. Kan nevne indisk Bollywood Blues og meksikanske mariachi-greier, som virkelig er noe annet, ja.

Voc: Blixa Bargeld. Vår alles favorittonkel på vokal. Han kan synge samlede verker av fiskerimeldinger fra Island oversatt til rævva nynorsk, og fortsatt få det til å høres sexy ut.

Er ikke veldig homofil, men her kunne jeg strekt meg langt.

 

Kunne ha blitt interessant å se om Carsten Holt og Al Jackson Jr hadde fått det til å funke, samtidig som de hadde klart å ha kontroll på Blixa og Sterling. Mange sterke personligheter i dette bandet, og så likte jeg spesielt at du klarte å snike Greg inn i selskapet. Han må dessuten få lov til å være andrestemme. På alle låtene.
Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

Første var fakta faen Sgt Pepper, men det første bandet jeg fikk et bevisst forhold til (og derfor et bedre spørsmål i mine ører) var Dead Kennedys.

Herregud som det traff midt i rockebjellene, og jeg hørte knapt på noe annet i to år av livet mitt. Pugga alle tekstene utenat, og kan fortsatt en god del.

Hadde en fortreffelig “samtale” med trommisen til The Ruiners på Gamla en gang, hvor vi tok annenhver setning av “MTV Get Off the Air”, som en slags normal samtale. De andre rundt oss trodde vi hadde tørna, men faen heller. Låta står som påle den dag i dag.

 

The Beatles er det mange som har startet sin albumsamlerkarriere med, og det er kun tøft. Dead Kennedys var mitt band da jeg jobbet på Blårock for en mannsalder siden, og hadde du kommet inn syngende på “MTV Get Off the Air” der på 90-tallet så hadde jeg spandert øl på deg hele kvelden.
Kan du tipse våre lesere om en låt som får deg til å hente fram luftgitaren, og en låt som kan få deg til å rive av deg ørene og koke dem i rapsolje?

The Reigning Sound – “You’re So Strange”. Gitardelen under det rolige partiet, før orgelgreia, igjen før take-off’en. Uten unntak, om jeg er på jobb, i bryllup, i begravelser, på gåtur, pub-besøk, dritings, edru eller har sex så må jeg vifte med hendene her. Herregud for en låt.

Briskeby og “propaganda-saken”. Ikke så mye pga bandet eller låta, men det faktum at alle jævla lydfolk trodde den trommelyden var tha thiiiiing i et tiår etterpå, og skapte verdens jævligste møkkatrommelyd på nesten alt som kom ut fra studioer i Norges land.

Faens låt.

 

Du er ikke alene om å få trang til å hente fram luftgitaren til “You’re So Strange”. Jeg har den på lur til alle Reigning Sound-låtene. Men, det med sex og luftgitar er uprøvd. Når det gjelder den Briskeby-låten så vil jeg bare legge til at jeg synes låten i seg selv er jævlig, men følger deg lett i resonnementet ditt. Og, du har helt rett.
Hvis du skal anbefale et album fra 2016, hva ender du opp med?

Det har aldri vært gitt ut så mye fett som i år, og jeg anbefaler folk å følge med på blogger som deres (The Wilhelmsens, red.anmerkning) rundt omkring for å klare å følge med. Her må jeg dessuten føye til itromsøs Feedback og Klassekampen, som også tar musikk på alvor.

Kate Tempest – Let Them Eat Chaos. Dette er et poesi/rap-prosjekt, og det aner meg at det vil være jævlig høyt opp på årets utgivelser når jeg skal gjøre opp status. Samtidig vil nok albumet være litt nytt for folket her. Damen er ung, sinna, skriver som en gud og har fete beats.

 

Amen! 2016 har vært et satans solid musikkår. Spesielt her på berget, men også i det store utlandet. Når det gjelder den Kate Tempest-skiva så har du tipset om den før. Har sjekket den ut, og kan trygt underskrive på at den er interessant.
Hvilket band eller artist er ditt hjerte nærmest av det Norge har å by på?

Carsten Cesh Holt. Rett og slett fordi vi spiller sammen på mye greier, og fordi tittellåta på Mundania Street er årets låt i Norge. Og det mener jeg rett fra levra. Hvorfor den ikke blir spilt mer på radio vet da fåglarna, men noen har rævva smak ett sted, og det er ikke meg i det tilfellet her. Låten har forresten ingenting med meg å gjøre, for denne er jeg ikke involvert i, så er det sagt..

 

Du har så rett, så rett. Det er vel bare Herreavdelingen som har skjønt hvor bra Cesh er? Og, ikke minst, for en knallert av en låt “Mundania Street” er.
Så det store spørsmålet her hos The Wilhelmsens. Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

For det første; The Compulsive Gamblers sin coverversjon av “Way Down In the Hole” er verdens beste coverlåt. Bare for å ha det sagt. Av mannens orginalinnspillinger så er jo “Whistlin Past the Graveyard” en evig flotters sak.

Takk for gjeve spørsmål, klem til alle og lytt på rock! Og en dobbeltklem til Harald Are Lund, siden han slutter rett rundt hjørnet.

Hepp!

Ja, dæven, Greg og Jack har en avsindig fet versjon av “Way Down In the Hole”. Jeg hadde meg en lang samtale med Greg Cartwright i fjor sommer, etter at de hadde spilt på John Dee, og ikke overraskende kunne han fortelle at han elsket Tom Waits, noe alle som har spilt i alle hans band gjør. Jack Yarber synger jo på den, og interessant nok så er det den eneste låten Greg noensinne har spilt keyboards på. Han ble nesten like irritert som meg for at jeg ikke hadde bedt dem om å spille låten tidligere på kvelden. En elskverdig og meget interessant kar, denne Cartwright.
“Whistling Past The Graveyard” er et knakende godt valg, og en låt en annen hedersmann har gjort sin egen versjon av, nemlig Screamin’ Jay Hawkins. Den er faensteike fet som fy den óg.

Da er det bare å takke for en fin-fin prat. Denne gangen har “praten” foregått via tastaturet, og dessverre (eller, heldigvis) får dere ikke vite om alt vi har debattert. Det jeg kan si er at chatten har vært full av betraktninger rundt damer (inkludert ei tysk pandahistorie), drekking og en rekke røverhistorier. Uansett, takk så mye for praten, Kim, og jeg og brodern slenger oss på din hilsen til Harald Are Lund. For en kul fyr og viktig mann når det kommer til rock’n’roll-formidling. Takk for alle programmene, Herr Lund!

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert