Black River Bluesman & Bad Mood Hudson - Moonshine Medicine

Av og til dukker det opp album fra intet, og i tilfellet Moonshine Medicine har jeg en følelse av at det er litt snålt. Snålt fordi det her er snakk om ei beintøff skive midt i mi gate, og jeg har pinadø ikke hørt om noen av dem før. De er fra Finland, og noe av forklaringen ligger nok der, siden mitt bekjentskap til finsk musikk stort sett begrenser seg til The Flaming Sideburns, 22-Pistepirrko og Mirel Wagner. Liker du blues så er faren stor for at du elsker skiva, selv om dette tidvis er beinhard, bredbeint rock, og liker du rock'n'roll så ender du fort opp med å digge dette, selv om bottleneck'en sitter løst og riffene er tuftet på eldgammel deltablues. Alt tyder på at begge disse småskule typene har vært i businessen i årevis, og i ettertid har jeg oppdaget 2011-utgivelsen Double Headed Trouble, som òg er ei steintøff skive. Om du frykter lange, kjipe gitarsoloer, og repeterende riff i det uendelige; slapp av, her snakker vi om 10 låter som går unna på 27 minutter. Jeg rekker ikke bli i nærheten av lei, og det er alltid et godt tegn, spesielt når vi snakker om et album som er sydd over samme lest. Jeg sitter her og tenker at dette høres ut som bluesutgaven av Nashville Pussy, eller seig Jon Spencer Blues Explosion på steroider. Skal du bælme brennvin, eller ønsker å komme i rett stemning før en rocka konsert, så anbefales Moonshine Medicine på det varmeste.

Beste låter: Moonshine Medicine, Latest Stranger, Gasoline 

https://open.spotify.com/album/5etncF4a8GVIcFF6gNCeN0