Den første frostnatten har truffet Trøndelagen, telen har begynt å bre seg under jorda. Med høsten forsvinner dagslyset, men i år snudde sola tidlig, vi har allerede fått fragmenter av lys.

"Ten Cold Days" er et usedvanlig album på mange plan. Det er usedvanlig vakkert, noe som er grunn nok til å skrive en omtale av det. Så er jo Thor- Martin Hallesby Thorsen i tillegg en usedvanlig fyr, og han har samarbeidet med en like usedvanlig fyr - Jonas Wille.

At Torgeir Waldemar behersker det såre og vakre i et minimalistisk uttrykk har han bevist mange ganger, men å få det samme servert med syv musikere på scenen er en ny og fantastisk opplevelse.

1.september i fjor slapp Fuckleberry Hinn debutalbumet "Neither/Nor", og når de først skulle debutere så gjorde de det like greit med en dobbel vinyl. 23 låter (22 på streamingversjonen), en time og tjue minutter med sanger som spenner over alt som var fint med 90-tallet. Her er det powerpop så det holder, dreampop i store doser, LoFi nok, og grungy saker som minner om alt det fine fra Seattle-scena. Dette er en alvorlig fin tur ned Memory Lane for oss mellom 40 og 60. Og et skikkelig fint album for alle som liker musikk.

Med "The Great Divide" har Stian Høyer Grønbech og hans Elias Jung lagd et helstøpt album Bruce Springsteen, Matt Berninger, Stephin Merritt og Tom Petty ville ha nikket anerkjennende til om de hadde vært så heldige å få høre det.

Du vil ikke tro hva vi erfarte om juks og bedrag denne ufruktbare lørdagen i Svartlamoens livmor.

Som en fjærlett bris legger Fay seg over oss, og steg for steg bæres hun dypere og dypere inn i en skog av støttende hender. På en slags gullstol transporteres hun rundt, bandet øser og øser kjærlighet over oss, mens vi gir støtte og omsorg tilbake.

Ukas album kommer fra rockens virkelige vetaraner, og et av tidenes mest legendariske band - The Rolling Stones. De startet opp opp i 1962, og slapp et av sine beste album ni år senere, "Sticky Fingers". At bandet fortsatt holder på er ulogisk, spesielt med tanke på at The Glimmer Twins er de to gjenværende originalmedlemmene, som sammen med unggutten Ron Wood fortsatt gir ut musikk.

Alexander Pettersen har ventet i fire år med å følge opp "Don't Remember - Can't Forget", men den som venter på noe godt osv.. Med "Supply/Demand" har den svært så begavede musikeren tatt en ny vending med musikken sin. Veldig forenklet kan vi si at han har gått fra å være noe introvert i uttrykket, til å bli en semi-lykkepille.

The Impossible Green har sprunget ut av Kristiansunds rockescene, og har nå forplantet seg i Trondheim. Der har de slått seg på lag med Robert Dyrnes og Kari Westergaard, som nå gir ut bandets andre album, "In Technicolor". I tillegg har de fått med seg Kristiansunds store gitarhelt, El Cuero-høvding Brynjar Takle Ohr, som produsent. Hva kan da gå galt?

El Cuero har holdt på i snart to tiår, og har siden det selvtitulerte albumet de slapp i 2007 gitt ut sju studioalbum. Det åttende er ute nå, sju år etter den forrige utgivelsen, "For All Remaining Days". "...Are We Done Yet?" markerer dessuten slutten på en æra, i og med at gitarhelten Vegard Strand Holthe (basshelt i Kosmik Boogie Trine) har valgt å gi seg.

Mark Steiner & His Problems markerer et tiår siden forrige album med stor bravur. Newyorkeren og hans mannskap leverer åtte låter som beskriver en kar som har hatt ei dekadisk stri tørn, og som har brukt ei slitsom tid til å komponere kruttsterk musikk. "Black Hole" er virkelig noe å sjekke ut om du liker post-punk og band som Joy Division, Bauhaus eller The Editors.