Den Siste Bastion

Da vi vokste opp i Tromsø, Ole Morten og undertegnede, var det platebarer og butikker som solgte plater på hvert hjørne. Det florerte av ungdommer og voksne som brukte store deler av sitt månedlige overskudd på LP'er, kassetter og etterhvert cd'er. Tonofoto/Rocky Platebar  midt i Storgata vis-à-vis Rødbanken, Platebaren til Kenth Wikbjer som startet opp i Vestregata får så å flytte til Grønnegata og så videre til sør i Storgata, Swing-In Disco Pub/Swing-In Platebar i Grønnegata der Mathallen er i dag, Oktober Bokhandel med Oddvar Nygård bak disken, Narvesen Kiosk og Platebar der du kunne kjøpe skiver av Steinar Albrigtsen, Domus Elektrisk på Stortorget, Gia Platebar i Sjøgata, og Digg & Deal på Brygga var platesjappene vi kunne få vår dose rock'n'roll på 70- og 80-tallet. I dag er det bare minnene igjen av disse butikkene.

På slutten av 90-tallet kom så kjedene sigende, med Platekompaniet på Nerstranda og Free Record Shop på Jekta. Men langt viktigere enn disse kjedene var Egon Holstads lille platesjappe i krysset Fiskergata/Storgata, i nær tilknytning Blårock. Feedback var vår virkelige oase, dit vi gikk for å få nytraktet kaffe, kunne ta en sigg, og ha en interessant prat om rock og roll. Egon var den fødte platepusher, og hadde en oversikt få kunne matche, til tross for at fyren var tidlig i 20-årene. Etter fem år i rockens tjeneste skjønte han og kollega Kenth som drev Platebaren at det ikke gikk å være en uavhengig liten platebutikk i konkurranse med kjedene, og slo seg sammen for å starte Platebaren Feedback. Egon flyttet rett over gata til Storgata 30, Kenth tok med seg platesamlingen 400 meter sørover, og sammen med Alf Krogseth (redaktør i Gatemagasinet Virkelig) og Helge Skog (journalist i iTromsø/Feedback) klarte de å overleve i bransjen i fem år. Høsten 2004 var det derimot kroken på døra, og Tromsø fikk nøye seg med kjedebutikkene helt til Kari & Robert åpnet Backbeat.

Backbeat har under Anders og Rolf-Erik eierskap vært drevet på (stort sett) samme vis som alltid. Kvalitetsmusikk har vært bestilt, tøffe band har vært innom den lille scena og spilt mini-konserter, enda tøffere band har vært innom og signert skiver, kaffen har vært god og ølet iskaldt, og de som har stått bak disken har vært av det trivelige og opplyste slaget. Nå er muligens undertegnede noe inhabil, med tanke på at det er eldstesønnen som oftest står der, men det er nå en gang sånn at stamkundene og de som legger igjen mye cash der er samstemte i vurderingen. Akkurat dette, at Anders og Rolf-Erik ikke har endret for mye, er nok viktig for mange. Muligens kunne de ha innført noen enkle matretter, kanskje kunne utvalget av øl ha vært enda bredere, og selvsagt vil mange mene at noen kampanjer i ny og ny kunne ha gjort seg. Men, da er det først og fremst egen lommebok som snakker.

Av og til er det langåpent, og da er det ofte noe spesielt som skjer. Det kan være at butikken begynner å bli vel full av skiver, det er ønskelig å få ut album som har stått vel lenge der, eller at det muligens ble kjøpt inn et eks eller tre for mye av et band. Da blir det fine priser og stor ståhei. Noen ganger har en platesamler eller to falt fra, og samlingen har funnet veien til Backbeat. Etter sakkyndig prising kan dette markeres med lengre åpningstid, og kanskje en minikonsert med et av byens mange strøkne band. Tromsø kan i dag by på en hel rekke kruttsterke band, i alle mulige sjangre og fasonger. Backbeat har i lang tid hatt et slags musikalsk samfunnsoppdrag med å la særlig de som er up and coming får spille i butikken, gjerne kombinert med et singel- eller EP-slipp.

Skal du drive platebutikk er du avhengig av å ha folk i butikken som vet mer enn den gjennomsnittlige radiolytter. Som nevnt jobber sønnen min der. Simen har fått inn musikk og rock'n'roll med morsmelka, og kunne si Tom Waits og Neil Young før han kunne gå. Musikkinteressen har vært der siden han begynte å bable, og denne har han videreforedlet etter at han startet å jobbe bak disken for Anders og Rolf-Erik. At han i tillegg svir burgere og er DJ på Blårock (DJ Simen Garfunkel) hjelper på når det kommer til å være oppdatert. En annen som er å finne bak disken, og som har vært der fra tid til annen fra Kari & Roberts dager, er Anette Walle. Anette er kjent rundt om i landet som den mest iherdige av alle hos konsertarrangøren The North Country Fair, og har stålkontroll på alt som skjer innen americana og mer til. At hun er blodfan av The Replacements og Paul Westerberg er et alvorlig stort pluss.

Den siste på stammen av ansatte er verdens blideste bassist, Ida Karoline Nordgård. I disse dager er hun mest kjent som for jobben hun gjør i Hollow Hearts, men hun har fartstid fra en rekke band og prosjekter, ikke minst The Northern Lies. Ei oppramsing av alt hun har vært med på tar for mye plass, så det lar jeg ligge. Men, nå er hun altså en del av Backbeat-teamet. 

Har man ei platesjappe så er det mulig å gjøre noe ekstra av og til. Noe som er morsomt og setter litt farge på dagene. Det gjør Backbeat fredag 13.mars, med utvidet åpningstid og øl i kranene. At de gjør det delvis i samarbeid med The Wilhelmsens, med Hollow Hearts på scena, og fokus på norsk musikk, borger for at dette kan bli veldig festlig for mange av dere som leser det jeg og brodern skriver. Quiz lagd av undertegnede, DJ-ing som sørger for masse fet lokal og nasjonal musikk, rabatt på all norsk musikk, og en hel haug av de fineste folkene i Tromsø innom. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette blir en strålende aften.

Det skulle ikke forundre meg om "noen" vil forsøke å få Anders opp på scena i løpet av kvelden. I tillegg til å være en av eierne av Rob Mules Record så er han jo gitarist/vokalist i den tunge og hardslående trioen Ohmwork. Hvis vi trykker på de rette knappene så kan han nok ikke motstå en liten æresopptreden. Tror jeg. Dette blir nok uansett et arrangement du vil ha med deg. Fine folk, billige skiver, gratis konsert med et av landets beste "roots-band", kaldt øl, en quiz som bare må bli av de beste landsdelen har vært vitne til, og den beste stemningen du kan oppleve i byen.

Dette blir gøy, folkens!

Backbeat bør være på "Things to do in Tromsø"-lista til enhver musikkinteressert som besøker byen. Butikken har rundt regnet 6000 LPer i hyllene, og skulle du være på utkikk etter ei spesiell skive så er de alltid behjelpelig med å skaffe den om de ikke har den inne. Er du på utkikk etter vinyl med et norsk band, så er sjansene meget gode for at du finner den, interessert som de er i å pushe norsk rock, og skulle du ønske å skaffe deg et lokalt band til platesamlingen din så finner du det bortimot garantert. 

Når du først er inne i butikken så er det smart å gå gjennom brukt-hyllene som står sentralt plassert midt på gulvet. Her fylles det stadig på med nytt. Det kjøpes opp private samlinger jevnt og trutt, og rett som det er dukker det opp sjeldenheter som man bare må ha. I tillegg står det en kasse innerst i sjappa, en kasse som hele tiden etterfylles med album til heftig reduserte priser. En kasse som bare må sjekkes ut.

Så, legg turen innom Backbeat, gjerne 13.mars, og støtt din lokale platebutikk. Det er viktig for Tromsø by å ha et møtested som dette. Kjempeviktig.