Astmatisk Gapskratt med årets lengste albumtittel?

Skal vi først bryte ned tittelen? Black-skate-.crust-street-pop-core-punk. Svart er det kanskje ikke, men at det er pop-elementer her, crustpunk og skatepunk er det ingen tvil om. Skal vi kanskje kaste litt hard core i beskrivelsen også? Uansett, vi kan konkludere først som sist at den vanskelig andreplata ikke var SÅ vanskelig for disse trønderne. 

Der debuten sprikte litt innenfor punk-sjangeren er dette et litt mer strammet opp produkt. Kaller man ting modnet er det ofte en måte å si at man har roet seg, men det er jeg ikke enig i. Modnet er i mitt hode at man har styrt seg inn i en retning og er mer tro mot den, og det har AG virkelig gjort med Backskate... ja, du skjønner hva jeg mener. Her går det unna fra første anslag, og det roer seg i liten grad ned. Det roer seg egentlig ikke særlig ned før på låta Fri, uten at det akkurat er en ballade. For en som var glad i hard core'n som kom på 80-tallet er dette et deilig "gjenhør." Det er skummelt å referere til andre band, men Crumbsuckers og Agnostic Front er navn du ikke klarer å unngå å få i hodet underveis her.

Også produksjonen er bedre på dette albumet. Gitarene har fått skikkelig sagblad lyd a la tidlig Metallica, og bassen har fortsatt stor plass i lydbildet, akkurat som på debuten. Det synes jeg er deilig, selv om det er farlig å skryte for mye av bassister (det vet alle som spiller i band). Og så er det deilig at det kommer plater som går unna i høy hastighet uten at det er skrivemaskin-trommer på dem. 

Skal vi trekke fram noen låter så er det klart at På trynet må nevnes, ikke minst fordi det er en duett med Camilla Nekstad, og dette er også låta popelementet kommer mest fram, og Samman i stormen - der går det unna - og Hatet som får meg til å tenke på Stengte Dører, og refrenget er sen skikkelig singalong (langt utpå kvelden og etter noen øl). 

Astmatisk Gapskratt er best når det går fort, synes jeg, men det er nødvendig med litt midtempo på en et album med så mage låter. Jeg gleder meg til pandemien er over, og håper virkelig jeg får sett dette bandet live! Punk er best fra scenen, men enn så lenge er vinyl et godt alternativ!