Skabaluba til folket

Som gammel tromsøværing er jeg den første til å innrømme at dette er en gjeng jeg aldri har hørt om, og jeg har snakket med dedikerte musikkelskere som har holdt til i Tigerstaden siden midt på 80-tallet, som heller ikke har fått med seg MT Hammed. Og dette føler jeg i skrivende stund en viss forundring over etter å ha hatt skiva liggende på platetallerkenen noen dager. For dette er utadgående og heftig musikk som egner seg til både ellevill festing óg til øyeblikk av det mer private slaget der du bare kan sette deg tilbake i sofaen totalt avslappa - og bare myse rundt i rommet.

MT Hammed er altså en institusjon i Oslos undergrunn. De gjorde sine første gigs på ungdomskulturhuset Blitz, noe som vitner om politisk opprør. Men tekstmessig er det også mye humor og kjærlighet på agendaen. Det ligger en rocka, kanskje til og med punka, attitude i bunnen av denne musikken som opererer i ska/reggae segmentet. De har f.eks varmet opp for skalegender som The Specials, Desmond Dekker og Bad Manners, noe som burde si det meste. Musikken fremføres friskt og freidig med gitarer, trommer, bass, orgel, trombone, saksofon og trompet, og det låter kult som bare faen. De har et utrolig genuint og tydelig sound, noe det mest sannsynlig har tatt tid å utvikle til det det framstår som i dag. Det er i alle fall slik undertegnede opplever det. Ja, jeg sier opplever. Denne plata er en opplevelse med sine sirkuselementer og sin musikalitet - og ikke minst, alle rytmene. Yeah, baby... Dette svinger.

Selv om jeg på ingen måte er særlig bevandret i ska eller reggae-universet, har jeg fått min dose av det, óg jeg har fått med meg åpenbare aktører som The Specials, Madness, Peter Tosh, Jimmy Cliff og Bob Marley - selvfølgelig har jeg det. Så før jeg hørte disse for første gang tidlig i forrige uke, var det en stund siden de fengende rytmene, trøkket fra blåserekka og hele denne stemninga, hadde berørt meg, det må sies. Men altså nå, etter noen dager med MT Hammed, føler jeg at "ska/ska ikke" her blir til et helt klart SKA. For her er det topp stemning fra start til mål, og det er mer eller mindre umulig å ikke føle en viss trang til å bevege på seg når bandet fyrer opp sine låter og hva som ellers er mulig å fyre opp i denne sammenhengen. Dette er en debutskive det virkelig svinger av. Big time.

Det skader ikke, for å si det pent, at den levende legenden Jørn Christensen har knottet og skrudd dette verket. Mannen som kom til verden på min fars 14-årsdag (altså i 1959) har vært en nestor innen norsk rock i en mannsalder. Han har en merittliste av de sjeldne med band som DePress, Can Can, Mercury Motors, Circus Modern, Thinkerbell, Langsomt Mot Nord og Young Neils på samvittigheten, for å nevne noen. Han er dessuten komponist og producer og han har spilt på en skog av album. en jungel. Jobben han har gjort her med MT Hammed er akkurat like fabelaktig som en kan forvente fra en fyr som Herr Christensen. Albumet låter bare helt knall. Masse klarhet og detaljer,og ikke minst TRØKK. Masse trøkk - akkurat som det skal være med et glimrende orkester som dette.

Så, la meg bare få anbefale. Hvis du har platespiller... istedenfor å kjøpe en baguette og en cola neste gang du rusler der du bruker å rusle, stikk heller innom en platesjappe og kjøp vinylutgaven av MT Hammeds debut - eller søk den opp på det store internettet og skaff den der. Det er veldig lurt.