Det er bare å glede seg til Valentinsdagen. Nei, det handler ikke om muligheten for pulings, men slipp av ny plate. Det blir som vanlig et lite skråblikk fra undertegnede, men også hyllest av en nyoppdaget grein på metall-treet. Bandnavnet er godt tilpasset de nærsynte med behov for briller, slik som meg. Dog, det er best uten briller, når hodet begynner å gå i takt med musikken.

Levi Henriksen med sitt trofaste Babylon Badlands slapp i november i fjor en EP med fem "gamle" låter i ny drakt. Det vil si med strykere. En hel flokk med musikanter av det slaget som stryker strengene på sine instrumenter.

31 januar 2025, så slapp Henning Andersen sin første låt fra sitt andre album. Han synger om grusomme gribber og sårbare engler, når jeg sauser sammen hans lyrikk etter eget forgodtbefinnende. For det er høytrykk i kålen min og jeg trives da best i skyggene. Hvis du har lyst til å høre den riktige rekkefølgen på ordene, så må du sette på låten og høre selv. God lytt.

I morgen, 31 januar 2025, så slippes det ny singel fra Orions Belte. Den er ikke et slag under beltestedet, men rett og slett eventyrlig og fantastisk. Den passer perfekt inn i bilstereoen på langtur, spesielt når man har forlatt den travle byen og de storslåtte landskaper åpenbarer seg. Såvidt jeg vet, så er dette første singel til ei ny plate, som kommer engang til høsten. Ventetiden på nytt album blir lang, men det er kanskje lov å håpe på flere singel-slipp før den tid. Fingrene krysses for det.

I morgen, 24 januar 2025, så slippes det ny singel fra Casiokids (feat. Bendik). Den treffer meg rett i hjertet, og jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske meg mer fra den fronten. Det som ihvertfall er sikkert, er at denne vil komme inn i øret til deg, som lytter til radio. For denne er mitt nattønske. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Sett komma sjøl, takk!

En omtale som ble skrevet for snart åtte år siden må opp og fram, og ut i lyset. Ole Morten så tidlig at Bendik Brænne, med god hjelp av Daniel Romano, lagde en klassiker med "The Last Great Country Swindle". Håper brodern kommer seg tilbake til denne skriveformen snart. Satser på det.
- Johnny -

Jeg går med sakte lange skritt langs det mørke fortauet i Elverums hovedgate. Det er høst og snøen glimrer med sitt fravær. I mitt hode snurrer "Misery Is the River of the World" denne novemberkvelden. Tom Waits har en tendens til å bare dukke opp under hatten min. Sånn er det, og sånn har det alltid vært.

Stemmen minner litt om Kate Bush eller Susanne Sundfør, sier Esben. Ja, men den kan også minne om Aurora, sier jeg. Slik går praten, når hummer og kanari skal på konsert.

Den første frostnatten har truffet Trøndelagen, telen har begynt å bre seg under jorda. Med høsten forsvinner dagslyset, men i år snudde sola tidlig, vi har allerede fått fragmenter av lys.

Første gangen jeg hørte denne skiva tenkte jeg - hva faen skjedde nå? Andre gangen tenkte jeg - ja for faen! Tredje gangen - Dette kan jeg bli avhengig av. Fjerde gangen sa jeg høyt til meg selv - jeg er hekta. Totalt.

Frank Hammersland ble tatt av kreften 20. januar i fjor etter en tøff kamp. I dag slippes hans fjerde soloalbum, et album han skrev på og spilte inn låter til da han fikk den kjipe diagnosen. Popikonet fra Bergen spilte i en rekke band, deriblant Pogo Pops og Popium, for å nevne to av dem.

"Ten Cold Days" er et usedvanlig album på mange plan. Det er usedvanlig vakkert, noe som er grunn nok til å skrive en omtale av det. Så er jo Thor- Martin Hallesby Thorsen i tillegg en usedvanlig fyr, og han har samarbeidet med en like usedvanlig fyr - Jonas Wille.