Danko Jones – Byscenen - 22 mars 24

Fredag! Det er fredag proklamerer Danko Jones, så glad for å være i Trondheim på Byscenen. Administrasjonen i Danko Jones-imperiet hadde satt Oslo på plakaten denne kvelden, men i typisk keiserlig stil kan Danko fortelle oss trøndere at han heller ville være her. Divide et impera, eller splitt og hersk som vi sier på norsk. Dette patriotiske trikset virker hver gang, for jeg kommer også med mitt brølende bifall fra galleriet, over valget av Trondheim over Oslo. Så enkelt har han oss i sin hule hånd. Vi er klare for hva som helst, om det så skulle være bare smuler fra hans hånd. Men det er ingen smuler han serverer, for han trøkker til med gjett hvem som er her. Jada, vi ser at du har inntatt byen. Her er det full fart fra første låt. Dunka-dunka-dunka freser motoren som har kjørt så uendelig mange mil, for Danko Jones er ingen novise med gitar på scenen.

Danko Jones er ikke bare et artistnavn. Det er også navnet på et band som nevnte artist stiftet i 1996. Artisten har egentlig det indiskklingende navnet Rishi James Ganjoo, men han er født og oppvokst i Toronto, hvor han tidlig var en av mange som hadde gitar og ikke bil i garasjen. Bandet har alltid vært en trio med Danko i front på gitar og vokal. På bass har John Calabrese vært med lenge, mens på trommer har det vært noen utskiftninger. For tiden, så er det Rich Knox som sitter der. Ifjor kom de med sitt 11 studioalbum, Electric Sounds, som vi får høre mye fra denne konsertkvelden. Sjangermessig, så ligger musikken en plass mellom rock og pønk. Dankos første inspirasjon skal ha vært Kiss. Andre viktige band som har inspirert Danko, er blant annet Public Enemy og Slayer. En annen inspirasjon som jeg også hørte mye på, er plata Licensed to Ill med Beastie Boys. Alle i en viss alder husker vel slageren (you gotta) Fight For Your Right (to party)? Jeg vil også ta med Bad Brains – Rock for Light (1983), som var ukjent for meg og som overrasket meg positivt med sin reagge og pønk. Sjekk den ut du óg.

Som vanlig, så har jeg tatt en runde gjennom låtkatalogen. Det ble for mye å høre gjennom alt, men jeg har hørt noen ekstra runder på det siste albumet. Som på konserten, så åpner albumet med: «Hei alle sammen, jævla mammapulere! Gjett hvem som er tilbake?». (Guess Who’s Back). Det fortsetter med: «Vi kom hit for å lage læven og ha det gøy». (Good Time). Så eksplisitt, at det ikke er til å misforstå. Det er ingen mystikk her, eller noe behov for å kunne lese mellom linjene. Tredje låt er tittelsporet Electric Sounds, som er en slags hyllest til el-gitaren, slik jeg forstår det. I neste låt, Get High?, så blir det litt mer kryptisk. Den kan jo handle om at fyren ikke er den høyeste på strømpelesten. Kan det være at han sikter til plattåsko eller stylter? Jeg undres, for NRK Lydverket har karikert han som liten mann med store baller. Neida, det er da egentlig ikke så vanskelig å forstå hva han synger om, for han skriver selv på Spotify at det handler om ugress. Hvis du ikke skjønner hva han synger om nå, så er du kanskje høy selv? Det mystiske nivået øker litt på de neste låtene. Ettersom jeg kan skjønne, så handler de om kjærlighet. Han synger ihvertfall om ei dame som er nok til å gjøre han høy. Av filosofisk verdi, så hevder han at kvalitet trumfer kvantitet, og der må jeg si meg hjertens enig. Slik er det ihverfall i andre områder av livet, tenker jeg.

Denne bøtteknotten Danko Jones er en litt av en type. Han virker helt dedikert til sin musikk. Etter en liten sniktitt i en av hans biografier, så leser jeg at han i starten av sin karriere ikke ville spille inn plate, men heller bare reise rundt og spille musikken sin for nye folk hver kveld. Allsidig er han også, som musikkskribent for Huffington Post blant annet. En liten solokarriere har det også blitt, med ’spoken word’ albumet The Magical World of Rock (2004). Her vil jeg komplettere med å hevde at all musikk er magisk. Tilbake til albumlyttingen, så er jeg ferdig med kjærligheten som det synges om på Stiff Competition og She’s My Baby. Neste låt ut er Eye for an Eye. Når jeg spiller den igjen, så kjenner jeg at jeg angrer litt på den frekke karakteristikken av Danko som bøtteknott. For Danko synger at han er ferdig med å ta den moralske høyverdige veien. Nå skal det svares med samme mynt. Ett smell, så blir det kveld, så og si. Jeg er ikke så begeistret for denne jødiske filosofien, hvis man kan kalle det det. I disse dager foretrekker jeg heller moralen med å vende det andre kinnet til, men jeg har ikke så lyst til å bli korsfestet heller da. Vel vel, dette ble kanskje litt for sårbart. I neste låt I Like It, så er vi tilbake til kjærligheten igjen. Jeg har ikke noe mer å si om den saken, så jeg snurrer videre til neste låt, What Goes Around, som er en favoritt. Jeg liker tempoet godt og teksten også forsåvidt, selv om jeg får enda mer dårlig samvittighet for å ha brukt begrepet bøtteknott. På den filosofiske siden, så er det også en tilknytting til låta Eye for an Eye, men jeg skal ikke vikle meg lengre inn...

Siste låt på albumet er Shake Your City, som også er en favoritt hos meg. Ei allsangvennlig låt som det er umulig å sitte stille til. På konserten, så er det flere som føler det samme som meg, og etterhvert så dannes det en bitte liten ’moshpit’ i senter foran scenen. En litt uvant eldre herre som står i nærheten, blir raskt berørt av de glade gutter som dunker løs på hverandre. Med god utsikt fra galleriet, så ser jeg at vedkommende et øyeblikk lurer på om han må slåss der han løfter nevene. Heldigvis, så blir han reddet av ei forståelsesfull dame som står ved hans side. Ja, det er god stemning i kveld, faktisk så god og hjemmekoselig for noen, at de synes det er helt greit å slippe en høylytt brakar ved pissoaret. På slutten av konserten er det mange som har blitt ustø til bens, og enkelte trenger faktisk hjelp til å komme seg ned trappen og ut. Det tar jeg som et tegn på at folk har kost seg noe innmari. Apropos kos, så vil jeg avslutningsvis si, at det var stor stas å bli varmet opp av Black Moon Circle før Danko Jones inntok scenen. Black Moon Circle har vært gjenstand for omtale tidligere, så jeg vil anbefale folk å bla litt tilbake i katalogen til thewilhelmsens, så finner du den der. Og mye annet snacks også, så klart. Glad Påsk!

Foto: Esben Kamstrup