Den ultimate fornøyelighet

Jeg vil gå så langt som å si at jeg vil kalle dette den ultimate fornøyelighet - det å få servert musikalitet av et slikt kaliber når en minst venter det. Jeg hadde ikke hørt deres debut fra 2022 da dette skjedde, så jeg var helt uvitende om hva som ventet meg. Det er øyeblikk som dette som gjør at jeg elsker musikk mer enn noe annet. Det er øyeblikk som dette som gjør det å bare være til, verdt all elendigheten som omringer oss for tiden. Når for et øyeblikk, i et utsnitt av tiden som raser avsted, når alt det vakre som finnes der ute plutselig avslører seg og serverer oss alt som trengs for å være et godt menneske - i en verden som er unik og fantastisk... Hvis vi som bor her lar den være det. Vi gjør som regel ikke det, men det er en historie for en annen gang.

MesaVerde er et forholdsvis nytt Oslo basert band som ikke går av banen for å blande pop med progrock og andre musikkformer. Dette gjør de med stor overbevisning her på sin oppfølger til debuten. Jeg må få hørt på denne nevnte debuten, for er den noe i nærheten av dette, er det min plikt som musikkelsker. Jeg elsker tittelen All Is Well, for den er like optimistisk og vakker som musikken den hviler over.

Dette er en fargerik plate. Både følelsesmessig og i toner og sound. Og hvilken sound de har skapt her! Temmelig unik spør dere meg. Dette er "moderne" popelementer blandet med 70-talls gitarer - og med en vokalist som synger så utrolig bra. Han kan minne om Trevor Horn (særlig det han gjorde på Yes-albumet Drama i 1980) i flekkene, bare med litt mer nyanse og med en litt annen innlevelse, vil jeg si, Han har en fantastisk klang i stemmen som jeg elsker, og jeg tror på hver ord han formidler. Hans navn er Jonas Lundekvam.
MesaVerde består ellers av Jørgen Apeness, Lars Fremmerlid og Henrik Schmidt. Alle fabelaktige musikere.

Jeg er egentlig ingen fan av å sammenligne det ene bandet med det andre, selv om det ofte kan være på sin plass. Når det kommer til denne gjengen så kan selvsagt nevnte Yes i nevnte periode nevnes, vi kan nevne Tame Impala kanskje og sikkert noen få andre. Men for å være helt ærlig så synes jeg MesaVerde er seg selv mest lik. De har noe helt eget gående her. Ikke bare i sound, men også når det kommer til strukturer og komposisjon. De finner muligens ikke opp kruttet på ny, men de finner utvilsomt nye bruksområder for det. De har rett og slett sin egen signatur som egentlig ikke minner meg om noe annet. Denne miksen av synth, tangenter, gitarer, komp og ikke minst vokal - óg lyrikk, gjør bandet til noe helt eget. Jeg kaller det fornøyelig i aller beste forstand, for det er en sann fornøyelse å lytte til dette albumet om og om igjen. Det er vakkert, det er tøft, oppfinnsomt og helt spesielt. Jeg elsker det. Vi snakker 9 knallsterke låter, alle med sin egen atmosfære som passer perfekt sammen med de øvrige. Det er akkurat sånn som dette en perfekt plate skal lages. Akkurat sånn den skal låte. Og ja, jeg elsker også produksjonen - som de selv står for. Jeg tar rett og slett av meg hatten og bøyer meg i støvet for MesaVerde.