Alexander Pettersen har ventet i fire år med å følge opp "Don't Remember - Can't Forget", men den som venter på noe godt osv.. Med "Supply/Demand" har den svært så begavede musikeren tatt en ny vending med musikken sin. Veldig forenklet kan vi si at han har gått fra å være noe introvert i uttrykket, til å bli en semi-lykkepille.
El Cuero har holdt på i snart to tiår, og har siden det selvtitulerte albumet de slapp i 2007 gitt ut sju studioalbum. Det åttende er ute nå, sju år etter den forrige utgivelsen, "For All Remaining Days". "...Are We Done Yet?" markerer dessuten slutten på en æra, i og med at gitarhelten Vegard Strand Holthe (basshelt i Kosmik Boogie Trine) har valgt å gi seg.
Akkerhaugen er ei lita bygd som ligger fint plassert sånn cirka midt mellom Skien og Notodden. En liten gjeng musikere er såpass glad i plassen at de like greit startet et band som de døpte Akkerhaugen Raid, og for noen uker siden slapp de sitt andre album, "Red Filipino Viper". Det passer våre ørekanaler aldeles glimrende, og liker du band som Alabama Shakes og Steely Dan vil de garantert treffe deg hjemme.
Av og til blir jeg tatt fullstendig på senga når jeg setter på en plate. Det er en opplevelse som oppstår meget sjelden, så derfor føles det helt fantastisk når det skjer. Da "All Is Well", MesaVerdes andre album, ble satt på for et par uker siden skjedde det igjen.
Anton Ruud er ferdig med terapi. Resultatet er "Paztor", ni spillernye og gjennomarbeidede låter som vil treffe alle som liker rocken sin på norsk.
Feber er en nordnorsk duo bestående av Inge Bremnes og Helle Larsen, to artister som har styrt på hvert sitt hold i en årrekke og som nå har slått hodene sammen for å berike livene våre med nydelig indiepop. "Can I Get Some Adult Supervision?" er en debut det virkelig står respekt av.
Etter å ha lyttet til "Midt på treet" et par måneder nå er det svært fristende å si at denne hans sjette studioplate er den beste så langt. Jeg vet jeg har følt dette før, og det er jo et tydelig tegn på ting og tang.
Kåre Indrehus er ute med sitt sjuende studioalbum, det tredje på Apollon. Også denne gangen fortsetter han søken etter sitt perfekte utrykk, selv om han egentlig fant det på første forsøk, så det er vel mer korrekt å hevde at han søker å videreutvikle det, noe han lykkes litt med hver gang.
Tom Roger Aadland er en artist vi har fulgt ganske så nøye i noen år. En melodimaker og tekstforfatter det oser kvalitet av. Nå er han her igjen, denne gangen med sitt tiende studioalbum - "Skyer". Undertegnede har alltid store forventninger når sånt skjer, så lista ligger der oppe et sted.
Det er noe helt naturlig og lekent over disse sangene. Befriende genuint og forfriskende lett. Lett som en sommerbris under en blå himmel som såvidt tar tak i luggen og fyller deg med alt det beste ved tilværelsen.
Med sin klokkeklare stemme der både lengsel, melankoli og håp trer fram er mannen fra Kristiansand mer enn en artist som passer perfekt en vakker søndagsmorgen. Men Stein Roger Sordals musikk gjør også det. Den demper stressnivået betraktelig selv om det ikke er der in the first place, for å si det på godt norsk.