Moddi - Vandrevise

Moddi er en kis jeg la merke til for lenge siden. Han har lenge vært i mitt sidesyn et stykke til venstre, vil jeg si, men nå ser jeg rett på han. Vill og vakker med sin ullgenser og krøllete hår. Ja, han er skjønn i den forstand at han virker så god og ekte, for å låne noen tanker fra Platon. Så nei, det er ikke i en seksuell forstand. Det ville håret røper kanskje litt om innsiden også. I min forestillingsverden, så er han en følsom og lidenskapelig type. Kanskje litt impulsiv med kort lunte. Dette blir jo veldig spekulativt, men det som er et faktum, er at Moddi har tatt turen fra Oslo til Trondheim langs pilegrimsleden. På veien nordover kom det innfall som har resultert i albumet Vandreviser som slippes i mai.

Man trenger ikke å vente helt til mai for å få en smakebit fra dette albumet, for i dag 1. mars så slippes tittellåten fra albumet. Vandrevise er ei låt som tramper avgårde akkompagnert av munnharpe og kirkeorgel. Det ble visst ikke plass til noe krydder i sekken på turen nordover, for låten er ganske så spartansk arrangert. Og da er det ingen overraskelse at Moddi spiller alle instrumentene selv. Det er sånne ting jeg liker. Jeg blir litt imponert kjenner jeg, og sender noen anerkjennende tanker i hans retning. Nå kan man kanskje tro, at jeg synes dette var litt tynn og smakløs suppe, men slik er det altså ikke. Krydderet som manglet i sekken finner man i lyrikken. Ja, for dette er en lyrikk som inviterer til å la tankene vandre. Tanker om tro og tvil, og ikke minst om håp. 

Jeg har egentlig ikke så mye mer jeg vil si. Kanskje det blir flere ord når hele albumet foreligger, eller når jeg får kommet meg på konsert med han. Jeg ser hans turnéprogram for albumet ikke inneholder Trondheim som stoppested. Det er jo litt ergelig, men det er ei stund igjen til mai, så kanskje blir dette hullet tettet mens jeg skriver dette. Det har jeg stor tro på, for et album med bibelske proporsjoner hører selvsagt hjemme ved Olavsfest. Blir det konsert i Nidarosdomen?, fantaserer jeg. Ja, det hadde vært helt storartet! Mens jeg venter på den gode nyheten, så får verden bare rase avgårde i sitt heseblesende tempo. Lytt til Vandrevise av Moddi, så får kanskje du også den samme følelsen. Det gjorde ihverfall jeg.