Øyafestivalen 2024 - Nora

Øyafestivalen 2024 ble nok en gang en stor suksess med imponerende line-up og vanvittig god stemning. Festivalen ble som vanlig arrangert i Tøyenparken i Oslo, og tiltrakk seg tusenvis av musikkelskere fra hele landet. I tillegg til vanvittig fine musikkopplevelser kunne publikum nyte vegetarisk mat og drikke fra lokale leverandører, samt delta på ulike aktiviteter og workshops spredt rundt på festivalområdet. Øyafestivalen setter også fokus på bærekraftighet og miljøvennlighet, med tiltak som resirkulering, kildesortering og bruk av miljøvennlige materialer. Festivalen ønsker å være et godt forbilde når det gjelder å ta vare på miljøet og redusere sin miljøpåvirkning.

Reisen til meg og fadern startet nokså turbulent. Fadern sov over hos meg fra dagen før så vi skulle slippe å stresse på reisedagen, i og med at vi skulle ta morgenflyet fra Langnes. 09:00 våknet jeg i full panikk. "Faen, faen, faen, vi har forsovet oss til 06:30 flyet!" Vekte pappa alvorlig stresset, men han ba meg bare roe meg helt ned. «Slapp av, flyet ble forsinket til kl 13:30». For en måte å våkne på. Kjenner fortsatt pulsen banke bare ved å tenke på den morgenen. Resten av reisedagen ble enda mer latterlig, men det skal jeg la fadern fortelle dere om, når den tid kommer.

Min og faderns første matopplevelse var sånn cirka det kjipeste måltidet jeg noen gang har spist fra Pasta bBaby. Steinhard pasta med utvannet tomatsaus uten smak var en gedigen nedtur for to djevelsk sultne tromsøværinger som hadde vært på reisefot hele dagen, menmen hva kan man gjøre? Maten var allerede kjøpt og forsøkt fordøyd. Dagen etterpå så spiste jeg derimot noe av det beste jeg har spist, empanadas fra Di Mi Tierra. 149 kr for to empanadas, en med blåmuggost og soltørket tomater og en med egg og spinat. Så sinnsykt digg, og ikke minst rimelig. Nok om mat og reise, her er noen av mine favoritter fra årets øya.

Big Thief, Vindfruen, fredag 9.august

Big Thief har i mange år vært et av mine favorittband, så da jeg åpnet Instagram i november 2023 og så følgende melding: «artistslipp: Big Thief til Øya» spratt jeg opp fra senga, ringte fadern på flekken, og sa at vi måtte til øya til neste år. Jeg elsker Adrianne Lenker & co!

Big Theif var på mange måter mitt høydepunkt på festivalen i år. Det var nesten sånn at gledestårene kom før bandet i det hele tatt hadde kommet ut på scena. Og bandet tok virkelig publikum med storm med sin unike blanding av indie rock og folkemusikk. Med frontkvinne Adrianne sin kraftfulle stemme og gripende tekster, klarte de å skape en magisk stemning på Vindfruen scene.

Publikum ble dratt inn i bandets musikalske univers, og kunne tydeligvis ikke få nok av låtene deres. Fra rolige ballader til energiske rockelåter, Big Thief viste frem hele sitt spekter av talent og musikalitet. Bandet hadde en utrolig tilstedeværelse, og de engasjerte et begeistret publikum gjennom hele konserten. Under opptredenen skapte de en intim og nærmest emosjonell atmosfære. Det ble i hvert fall emosjonelt for meg og noen av de som stod nærmest meg, sånn bortsett fra fadern. Adriannes stemme var som vanlig hjerteskjærende vakker og hun klarte å formidle både sårbarhet og styrke på en og samme tid.

Bandets musikalske dyktighet var tydelig gjennom hele konserten, med intrikate gitararrangementer, subtile basslinjer og dynamiske trommerytmer som skapte et kompleks og heftig lydbilde. Noe som jeg selv ikke var helt klar over var at Lenkers selv står for de mest imponerende gitarsoloene. Jeg har sittet hjemme i stuen min og hørt på blant annet «Not» og «Real Love» og vært direkte rørt av det vanvittig bra gitarspillet, og så er det dama sjøl som har spilt de heftigste partiene. Når det er sagt så var Buck Meeks gitarspill intet mindre enn spektakulært. Hans gitarspill var fengende og ikke minst stilig, og resten bandet viste som sagt en imponerende evne til å skape drive i låtene sine.

Publikum reagerte entusiastisk på konserten med heftig applaus etter låtene, og det var soleklart at bandet hadde en ekstremt sterk forbindelse med fansen sin. De fleste sang med på tekstene, og flere ble rørt til tårer av den intense, fine stemningen bandet klarte å skape på scenen. Og sola som stakk fram mellom regnelingene gjorde stemningen enda vakrere. Midt i konserten ble fadern dårlig og måtte gå fra konserten, noe som jeg ikke hadde noe imot for da fikk jeg muligheten til å felle noen tårer og være litt fangirl alene. Etter konserten var det ganske tydelig at bandet hadde gjort et stort inntrykk på festivalgjengerne, med tørking av tårer og noen klemmer. Mange snakket begeistret om konserten og roste bandets musikalske talent og unike sound. Big Thiefs opptreden vil definitivt bli husket som et av høydepunktene på festivalen dette året.

Høydepunktet mitt under konserten var da de spilte hits som "Not", "Masterpiece" og pappas favoritt "Vampire Empire". Nesten hele publikum sang med og danset til musikken, og stemningen var på topp, og jeg personlig kunne ikke bedt om en mer storartet konsert. Big Thief leverte en minneverdig opptreden som jeg aldri blir å glemme, og  jeg skal definitivt se dem igjen når jeg får mulighet.

Terningkast: 6

Vince Staples, Vindfruen, torsdag 8.august

Vince Staples en er artist jeg har hørt på siden jeg bodde hjemme på Senja, så det var mildt sagt surrealistisk å skulle se han live for første gang. Dette var da av større interesse for meg enn for fadern, så jeg vil si at det var veldig heldig at han orket å stå i regnet med meg å høre på han.

Staples var da for meg en av de jeg sånn halvveis gledet meg til å se. Det kom nok til å bli fint å mimre tilbake til tenårene, tenkte jeg. Skal sies at han ikke skuffet den gjengse publikumer med sin energiske opptreden og sin fine svære scenetilstedeværelse, selv om han var helt alene på scenen. Rapperen fra Long Beach, California leverte et hardtslående sett fylt med hits fra hele sin katalog.

Med sin karakteristiske stemme og sine skarpe tekster, klarte han delvis å fenge og begeistre publikum, selv om regnet som fylte opp ølglassene våre ikke gjorde det lette hele veien. Han hadde uansett en imponerende evne til å holde på publikums oppmerksomhet, og fikk mange til å ta noen dansesteg og rappe med til hans velkjente låter.

Vince Staples skapte en fin stemning og det var tydelig at han hadde en sterk forbindelse med sine største fans, som selvsagt var godt plantet hele framme ved scenekanten. Han tok seg tid til å prate med publikum, og jobbet hardt med å skape et fellesskap rundt musikken sin. Han "så" sitt publikum, og oppførte seg nesten som en litt kul kontaktlærer.

Høydepunktene for meg var låtene "Norf Norf", "Big Fish" og "BagBak". Under den sistnevnte gikk publikum passe bananas. Rapperen viste glimtvis hvorfor han er en av de mest spennende og innflytelsesrike artistene innen hip-hop i dag, men for min del ble det ikke den store, nostalgiske opplevelsen jeg håpet på. Glimtvis bra, men litt for tamt i store deler av konserten. Et kult band i ryggen hadde nok hevet opplevelsen mange hakk. Denne konserten ble derfor en midt på treet-konsert for meg.

Terningkast: 3

Pulp, Amfiet, fredag 9.august

Pulp er et britisk band som var en viktig del av britpopbølgen på 90-tallet, men som faktisk ble dannet så tidlig som i 1978 av vokalist og bandsjef Jarvis Cocker. De er kjent for sin unike blanding av alternativ rock, pop og post-punk. Bandet ble gjenforent på 2010-tallet, etter at de la inn årene i 2001, og har fortsatt å imponere fans verden over med sine energiske og heftige opptredener.

Pulps konsert i Amfiet denne kvelden var virkelig en etterlengtet begivenhet for mange festivalgjengere, og jeg hørte på praten rundt meg at mange kom til Øyafestivalen i år kun for å få med seg dem. Pulps opptreden ble da også en ekstraordinær musikalsk opplevelse som fanget oppmerksomheten min fra start til slutt. Dette ble virkelig en av det beste liveopptreden jeg noen gang har sett.

Bandet entret scenen med en energi og entusiasme som smittet over på publikum, og det tok ikke lang tid før hele festivalområdet var i ekstase. Jeg og fadern var så lur at vi stilte oss fremfor miksebordet, så lyden var fantastisk og utsikten var unektelig perfekt. Skal sies at jeg aldri har hatt noe sterkt forhold til Pulp tidligere, selv om jeg alltid likt musikken, så jeg ble overrasket over hvor hardt de traff meg. Sånne positive, musikalske overraskelser er noe av det beste jeg vet.

Frontmann Jarvis Cocker, a.k.a. verdens mest sjarmerende man, ledet bandet med en vanvittig sterk tilstedeværelse, og han sjarmerte publikum i knestående med sin karismatiske fremtoning. For en helt vanvittig sjarmerende fyr! Cockers sceneopptreden minnet meg alvorlig mye om Nick Cave som jeg så på samme scene for to år siden, med mange bedårende bevegelse og latterlig kule moves. Hans karakteristiske vokal og eksentriske bevegelser fikk alle til å synge med til bandets velkjente hits., og de var det mange av. Publikum ble tatt med på en musikalsk reise gjennom Pulps karriere, og stemningen var nydelig gjennom hele det halvannen times lange settet.

Pulp klarte å skape en nostalgisk og lun stemning blant publikum, samtidig som de begeistret med sin tidløse musikk. Festivalgjengerne ble tatt med på en reise gjennom bandets imponerende karriere, og det var tydelig at Pulp fortsatt har en sterk appell og evne til å engasjere et bredt publikum. Dette var uten tvil en av fineste livsopplevelser jeg noen gang har hatt, og dukker de opp igjen her i landet så skal jeg få det med meg. Så er det jo lov å håpe at Buktafestivalen kan få napp og lure dem opp til Tromsø, eller? Pulp i Telegrafbukta hadde garantert blitt en stor suksess.

Høydepunktet var absolutt hele konserten, og det tok lang tid å lande etter at det var slutt. Jeg og fadern var veldig enige om at dette hadde vært en ekstraordinært kul opplevelse, noe vi kaklet om hele Uber-turen til hotellet. Og gjennom pizzaen vi bestilte til rommet. Og til vi sovnet. Jeg er fryktelig takknemlig for at Øyafestivalen sørger for denne musikkfesten i Tøyenparken, og at jeg får anledning til å komme sørover og skrive om det.

Terningkast: 6