Jeg og fadern dro til Oslo og fikk med oss Øyafestivalen. Det skulle vise seg å bli litt vrient, men vi endte nå en gang opp der. Og noen av konsertene var virkelig av det flotte slaget.
Det er jo deilig når en gammel forelskelse vekkes til live!
Første dag på Pstereo. Her kan du lese hvordan det var.
Fem spørsmål, 22 fine folk. Sånt noe blir det en aldri så liten reportasje av.
Bukta 2024 legger opp til nok ei deilig rock'n'roll-helg i Tromsø. Les hva The Wilhelmsens mener om årets line-up.
Fuzz blir stikkord for siste festivaldag, der energiske opptredener smitter over på slitne festivalgjengere.
Andre dag av årets første festival er unnagjort. Esben går solo og søker sjangerspredning, noe han lykkes med.
Første dag av årets første festival er unnagjort. Her kommer en kjapp rapport om hvordan det var.
«Film er best på kino» sier Film & Kino, mens Norske Kulturarrangører oppfordrer oss til å «gå mer på konsert». «Kinoreklamen ses på som en del av opplevelsen» sier CAPA. For min egen del føltes det greit å sitte i salen på en reklamefri kino med en pils i koppholderen. Musikkfilm er i hvert fall best på Sonisk!
«Det er hele åtte forskjellige scener. Det er så mange scener at det er vanskelig å ha oversikten. Alt kan jo liksom bli til en scene her på Svartlamon.»
De urgamle utgavene av The Wilhelmsens satt hjemme i hhv Torsken og Elverum, mens ungdommene tok seg av sigg-øyking, øldrikking og festival. Hva jeg likte best under årets Øyafestival? Det kan du lese om her.
Basert på onsdag og torsdag. To dager med kanonade og tilslutt et stort smell.