Leirvaag musikkfest, 11.juni 2016

Leirvaag musikkfest

Lars Torbjørn Stenholdt har i flere år ledet Senjafestivalen i Gryllefjord på Senja, en festival som i utgangspunktet skulle favne om de fleste kulturformer, og samtidig kunne tilby noe for gammel og ung. I 2014 forsøkte han, sammen med bl.a. undertegnede, å skape en musikkfestival med fokus på det som utelukkende var knakende flotte og dagsaktuelle artister og band. I våre øyne og ører, selvfølgelig, i og med at det er de beste for oss.

Punkere som The Replaceable Heads, hardtslående band som Taliban Airways, rocka orkester som Helldorado, Gringo Bandido og Roger Græsberg & The Anti-Music Bonanza, visesangere som Torgeir Waldemar, Erlend Ropstad og Erik Lukashaugen, countryispirerte artister som Anders Bjørnvold og Seven Doors Hotel, popband som Death By Unga Bunga, og internasjonale helter som John Murry og Daniel Norgren, klarte dessverre aldri å lokke nok folk ut til yttersia av Senja til at festivalen var liv laga. De tre dagene i Gryllefjord var allikevel en drøm av en musikkfestival, hvor de få som møtte opp koste seg gløgg ihjel fra morgen til natt.

Senjafestivalen har gått tilbake til det gamle konseptet, og arrangeres fortsatt den første helgen i august, men Lars Torbjørn har fortsatt ikke gitt opp å få til et langt mer rocka tilbud til folket her ute i havgapet. Han investerte i ei gammel brygge for noen år siden, Leirvaag-brygga, og her har han møblert et nyoppussa lokale i skikkelig retro-stil, bygd bar, og ellers samlet en liten haug av gamle duppedingser med interessante historier. Resultatet har blitt en uteplass og et konsertlokale som er mer hjemmekoselig enn du klarer å få til i eget hus.

Det er i dette lokalet han nå inviterer til Leirvaag Musikkfest, lørdag 11.juni. Det er heller ikke denne gang penger som er drivkraften bak konsertene, men ønsket om å kunne tilby god musikk til folket. Pengene fra billettsalget går utelukkende til artistene, og de som møter opp vil virkelig få valuta for pengene. Inngangsbilletten koster kun kr.300,-, og da får du tre sprelske og hyperaktuelle Tromsø-band med på kjøpet. Eksklusivt blir det òg, i og med at det ikke er en snøballs sjanse i Helvete for at han klarer å få inn mer enn 100 mennesker i lokalet, så de som blir med på festen vil kunne fortelle sine barnebarn at de var på Leirvaag i Gryllefjord da Vederkast, Red Headed Sluts og Sunshine Reverberation spilte der.

Vi i The Wilhelmsens elsker å gå på konserter, og må stort sett ta turen til Tromsø, Oslo eller det store utland for å finne band vi ønsker å se, så det at tre interessante band legger turen utover til Senja skal naturligvis dekkes av oss. Og, jeg tror det vil bli en særdeles interessant og morsom kveld/natt, med band som er alt annet enn et vanlig skue her ute.

Sunshine Reverberation slapp i fjor en EP som crazy nok heter The EP, en spenstig liten sak som inneholder seks låter som alle trygt kan plasseres i kategorien psych/garasjerock. Det Tromsø-baserte bandet, som vel opprinnelig er fra Løten, Nordland og “innlandet”, består av vokalist og gitarist Karl-Erik Djupnes, gitarist Erik Pettersen, bassist Jon-André Dalbakk og trommis Roger Tunheim Jacobsen. De skal forsøke seg på ei passe stor scene under årets Buktafestival (Little Henrik), men nå skal jeg altså få sjekket dem ut før den tid. Av det jeg kan høre fra studioutgaven av bandet, får jeg forhåpninger om at bandet er både hardtslående og energiske, og er det noe ungdommen her ute trenger mer av så er det akkurat det. Høy-oktan-punk-psych-rock’n’roll. For bare ei lita uke siden slapp de en spillerny singel, “The Ride”, noe som kan tyde på at de har en fullengder på gang om ikke altfor lenge siden. Låten føyer seg heldigvis inn i rekka av uptempo 60s rock, med vreng og moro, så jeg føler meg trygg på at høyrefoten min vil røre seg under settet de skal fyre av på Leirvaag.

Med Red Headed Sluts har Stenholdt booket en Tromsø-kvintett som bør kunne lure folk flest ut på musikkfest. De kjører på med garasjepunk og hyperaktiv powerpop, som sannsynligvis vil løfte taket mer enn en gjennomsnittlig ølning, med klare referanser til 60-tallsrock og nyere band som The Libertines, The Hives og våre egne Death By Unga Bunga. De slapp sitt debutalbum i 2014, People With Faces, og har dessuten turnèrt over store deler av landet. Denne uka spiller de i Oslo (Revolver) og Østfold (Spydeberg), og vi kan så definitivt forvente oss et tight og spillekåt band. Jeg har dessuten fra pålitelig hold at vi snakker om et særdeles kult liveband, som elsker å skape liv og røre, så danseskoene mine skal klargjøres og poleres. Dette blir tøffe saker. At de nylig har vært i studio i Målselv og spilt inn oppfølgningsalbumet til People With Faces gjør liksom heller ingenting. Skiva er produsert av Ariel Joshua, og musikkvideoen til den nye singelen lagd av Terje Arntsen, to karer som har vært hardt involvert i Tor Thomassen sitt fabelaktige The Late Great. Det borger for kvalitet.

Men, rosinen i pølsa er på mange måter Vederkast. For det første fordi de spiller skikkelig tung rock’n’roll, noe folket her på yttersia tradisjonelt sett liker, men ikke minst fordi jeg tror de kommer til å sprenge ut noen vegger på Leirvaag. Jeg er veldig spent på hva vokalist og bassist Paul Aronsen, gitaristene Sindre Bakland og Finn Fodstad (gitar), og trommis Magnus Tornensis kan gjøre med ørevoksen til lokalbefolkninga, og har stor tro på at den blåses brutalt ut. De slapp albumet Northern Gothic i fjor, ei skive jeg tror mange fra bygdene Torsken og Gryllefjord vil like om de sjekker den ut. Med sin melodiøse hardrock, rimelig progressiv og ganske så energisk, og med en vokalist som kan minne om Chris Cornell (Soundgarden, Audioslave), så bør det være duket for at alle som klarer seg uten rullator ender opp på Leirvaag denne lørdagen.

De drøye 300 gryllefjæringene som fortsatt bor i Gryllefjord, og de i overkant av 200 torskeværingene fra nabobygda, får altså servert tre knakende friske og interessante band nærmest på døra. Sulteforet som de er på kulturelle tilbud, bør de takke Herren for initiativtakere som Stenholdt, som har et brennende ønske om å skape liv og røre for oss som bor i grisgrendte strøk. Eventuelt kan de bla opp trehundre spenn, ta med seg godhumøret, og stille på Leirvaag om drøye to uker. Det kan jeg garantere for at de ikke blir å angre på, om de har et lite snev av interesse for rock’n’roll.

For de som normalt køyer på Finnsnes, i Tromsø eller i nabobygdene her ute; Sildevika, kun syv minutters småkjapp gange fra Leirvaag, er et nydelig område for camping. Slå opp et telt, ta med sovepose, og bo gratis i naturskjønne omgivelser. Du blir ikke å angre et sekund om du tar turen utover.

The Wilhelmsens kommer forøvrig med en grundig omtale av herligheten når den er overstått, sannsynligvis med bilder og intervjuer. Dette blir gøy!

Under er ei lite spilleliste som burde si deg at dette ikke er noe å tenke på.

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert