NY DAG: Tea For One

Jeg sov før lørdagskvelden tok til i går. Da klokka var åtte sov jeg nok som et barn. Halvtimen før, etter at jeg hadde lagt meg flat under dyna, ble jeg liggende å tenke på England, nærmere bestemt Liverpool, og det slo meg av en eller annen merkelig grunn, at jeg aldri drakk te der borte, selv etter å ha inntatt seks frokoster i byen det har vist seg at jeg alltid lengter tilbake til.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sovna med Beatles, epler, te og England i tankene, men det kan ha å gjøre med at gårdagen begynte med Beatles, og til en viss grad fortsatte med dem. Så da ble jeg liggende der å tenkte på Liverpool, te, epler og de fire herrene. Te for at jeg ikke drakk det når jeg var der, epler fordi jeg ser for meg Apple-labelen når jeg tenker på Beatles, og England fordi det var der jeg havna, antagelig helt automatisk.

Da jeg våkna lenge før daggry, havna jeg under kjøkkenvifta med en sigg i kjeften, jeg la merke til mitt eget speilbilde i kjøkkenvinduet, og beveget øyeblikkelig, i ren refleks, blikket mot noe annet i rommet. Det beksvarte mørket der ute i den dype skogen sørget altså for at utsikten kom i retur, og før jeg visste ordet av det, fikk jeg, også i speilbildet, øye på en liten gjeng med epler stablet i høyden i en gjennomsiktig sylinderforma beholder som min kjære hadde dandert fint på kjøkkenøya – sikkert etter at jeg var i drømmeland.
Så da ledet det ene til det andre, og før jeg rakk å tenke, omså bare en liten tanke, satt jeg, fortsatt under kjøkkenvifta, å tygde på et gult eple med Lipton English Breakfast Tea og to teskjéer sukker i en stor barnekopp med en løve på. Løvas manke fikk meg til å tenke på ’70-tallets hårmoter, og igjen, før jeg rakk å tenke, plumpet det en låt ned under hyssingen som speilbildet hadde avslørt sto rett til værs, og dermed satt jeg der å sang en gammel favoritt inni meg:

“How come twenty four hours, baby
Sometimes slip into days”

“Tea For One” tar meg langt tilbake. Tilbake til da jeg i 1981 kjøpte Presence på Platebaren A/S i Tromsø. Det var den første Zeppelin-skiva jeg kjøpte, noe som gjør at jeg har et ganske sterkt forhold til den. Fra før av hadde vi bare (min bror og jeg) In Through the Out Door på en kassett Johnny fant i grøfta på tur hjem fra skolen året før. Men uansett, så var Presence på LP mitt første lille kjærlighetshint til Led Zeppelin. Den STORE kjærleiken kom ikke før høsten 1985, men det er en annen historie.

Rammeskjev, trøtt og likevel ivrig, “løp” jeg ned trappa til musikkrommet for å hente opp den omtalte Zeppelinskiva, på CD nå (LP-en har forlengst forduftet), så jeg kunne legge den pent i CD-spilleren vi har på kjøkkenet. Da “Tea For One” tok form, ble insirasjonen så drøy at jeg bestemte meg for å ta et bilde jeg kunne bruke her i innlegget, og da jeg hadde funnet fotoapparatet, klarte jeg å peive te-koppen over ende så alt innholdet i den helvetes (nå alt for store) løvekoppen flommet utover kjøkkenbenken. Så da ble det kopptuer, tørkepapir og tilløp til panikk med en av Jimmy Page sine aller beste og råeste gitarsoloer som filmusikk. Jeg sier filmusikk, for jeg følte meg temmelig animert der jeg nå styrte den en gang så rolige morraskuta fort mot land i mens jeg løftet på alskens elendighet for å komme til å tørke opp.

Jeg elsker Led Zeppelin i dag. Mer enn noen gang kanskje. Med ny engelsk frokost-te (husk, jeg drikker rundt regna sånn cirka én kopp te i måneden) i den kjempestore koppen, fant jeg tilbake til mårningens ro, og lot meg drive avsted. Langt avsted mot sologitarens vugge. Jeg tok turen ut av den enorme løvekoppen, ut gjennom mitt eget speilbilde i kjøkkenvinduet, og inn mellom de store trærne som står som svarte majesteter her i ulvens rike. På Jimmys gitarvinger forsvant jeg fanden i vold… for en stakket stund.
Det var en fin tur. Perfekt en søndag morgen.
Hvordan kan noen minutter virke som flere timer?
Det er et retorisk spørsmål som henger litt sammen med teksten i dagens låt. Og svaret, det er selvsagt: MUSIKK.

Men nå er det faen tute på sin plass med en kopp kaffe.

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert