The Cave Singers - Banshee

The Cave Singers er ute med sitt femte album, og etter å ha gitt ut to album på Matador og to på Jagjaguwar, står de nå helt på egne bein, etter å ha gjennomført en vellykket crowdfunding. Jeg likte debuten, den folkpunkaktige Invitation Songs (2007) og den svært så varierte og fine No Witch (2011) godt, men jeg aner at de denne gangen har toppet det meste de har gjort tidligere. Frie tøyler gjør noe med kreativiteten til musikere, og det at de gjør akkurat som de vil har ført til et mer elektrisk lydbilde enn tidligere. Jeg synes Pete Quirk synger coolere og mer intenst enn tidligere, da jeg følte at han lå i samme sekken som dessverre altfor mange såkalte "indierockvokalister" havner. Produksjonen er dessuten mye luftigere enn tidligere, og produsent Randall Dunn (Black Mountain, Daughn Gibson) har balansert lydbildet tilnærmet perfekt. Uptempolåtene klaffer best hos meg, mens de roligere låtene kommer smygende sakte men sikkert. Om jeg skal sammenligne The Cave Singers med noen, så er The Low Anthem og Lightning Dust det første som slår meg. Banshee vil definitivt få spilletid her ute på Senja, og er en potensiell "klatrer".

Beste låter: That's Why, Lost In the Tide, The Swimmer

https://open.spotify.com/album/2JnDFYXBJ9vkLpHpdeEXYg