"Overaltover" er albumet Erling Ramskjell har drømt om å gjøre i lang tid. Når albumet nå er ute i verden er det bare å konstatere at drømmen ble til en nydelig virkelighet, for med ti ulike duettpartnere har han skapt ni perler av noen låter.

Tony Gonzalez er en særdeles talentfull kar fra Narvik, kjent fra band som Barren Womb og Twin Serpent. Nå er han ute med soloprosjektet Velcro Dog og albumet "Misanthropology", med låter som viser Tony fra sin mørkeste side. Og steike som det fungerer.

Så fant vi formen i kveld også. Bare en vrang vilje kan la seg stå upåvirket av denne opplevelsen.

Det er fort gjort å bli feiet overende når dette stjernelaget fra Balkan, Palestina og Norge fyrer i gang sitt akustiske maskineri - som på ingen måte har det maskinelle uttrykket i seg.

Wudewuse er ute med sitt andre album, Northern Gothic, et resultat av en "cosmic death trip", hvis vi skal tro på ryktene. Det er uansett et album man kan fundere litt over.

Det skjedde i de dager da Erna var landshøvding og Donald trodde han var keiser, at den lovprisende himmelske hærskare kun telte femti sjeler, så lenge stolen ikke var fastmontert.

Drømte du om mer spør Valkyrien Allstars underveis i konserten. Nei. For all del, dette var mer enn noen kunne håpe på.

Sunniva Lundh debuterte i januar 2019 med et album som siktet godt og traff meg rett i hjertet. Nå er hun ute med en oppfølger. En oppfølger som befester mine tanker om at vi har med en strålende og upcoming artist å gjøre her. Der debuten var eksperimentell og vakkert flyktig, er oppfølgeren av det jordnære slaget.

Darling West beveger seg hele tiden både fysisk og musikalsk. Mellom Amerika og gode gamle furet værbitt, óg mellom pop og folk. Deres låter holder alltid høyt nivå og de er stadig i en prosess som nærmer seg perfeksjon, perfeksjon av det fine slaget, den som skapes fra kjøtt og blod, ånd og tilstedeværelse.

Lyder Øvreås Røed låter ektefølt og direkte. Hans horn er hans musikalske identitet, et verktøy som mer enn visualiserer mannen som komponist og utøvende kunstner. Jeg vil påstå at han vekker noe av det samme i meg som Miles gjorde første gangen jeg hørte han i 1982.

Bli med meg inn i Frode Granum Stangs univers, og du vil finne veien tilbake dit helt av deg selv neste gang. Har du noen sinne kjent på skogens magi, vil du alltid tilbake inn blant skygger, stillhet og trær, og har du først tatt turen inn i Granems magiske univers, kan det samme skje. Du vil tilbake igjen.

Etter sju meget flotte studioalbum, og et uendelig antall konserter rundt om i landet, kommer Tom Roger Aadland ut med et konsertalbum som ble unnfanget en februarkveld i Oslo Konserthus. For oss som har fulgt han i mange år, men som av ymse grunner ennå ikke har fått oppleve han live, er denne plata som en gave å regne.