General Forsamling - Den Så Lær Sist (Safe & Sound Recordings)

General Forsamling, aka Børre Bratland, er ute med tre knakende stilige låter, samlet på en EP han har kalt Den så Lær Sist. Tidligere i år omtalte vi Bård & Børre Band og bandets selvtittulerte skive, til stor ståhei og i euforiske vendinger. Børre har med seg Bård Halsne på to av sporene her, og det er han som har skrevet en liten omtale av låtene i presseskrivet. Generalen selv tok steget ut i musikkbusinessen i 2002, etter å ha oppholdt seg i kjelleren i kåken sin på Jæren i noen år, sammen med sin kjære gitar. Siden han kom ut i sollyset har det blitt tre album, Forløsningstimen Er Nær (2010), Kjære Gud (2013) og Hvis Gud Vil (2015), i tillegg til Ep'en Heim Te Odland (2011) og noen singler.

Om du leter rundt på det store internettet så vil du fort oppdage at "alle" skriver at General Forsamling er mørkere enn kølsvart, og at det ikke finnes håp i hans tekster. Det finnes kun spor av Helvete og elendighet, og ønsker du en flik av noe godt så må du søke andre steder enn i Bratland sin katalog. Jeg har stusset litt på dette, siden jeg aner solide doser ironi og humor, i tillegg til all elendigheten. Tidligere i år skrev jeg en omtale av sambygdingene Johnny Red & The Prayerhouse People sitt album Nothing More Than Clay, der John Gravdal har skrevet en låt som heter "Crazy Crow". Den handler altså om Børre Bratland, og er en ren hyllest av en fin fyr som i Gravdals lyrikk framstår enda finere - "the greatest of friends".

Vel, nok om mine antakelser, og tilbake til musikken. De tre låtene på Den Så Lær Sist er beskjedent instrumentert, tuftet på urgammel visekunst og blues, og med klokkeklare budskap. Tema som alkoholisme, angst og oppvekst kan være både mørke og kjipe, men det er akkurat her jeg er av den oppfatning at General Forsamling klarer den undervurderte og svært så kompliserte jobben med å kombinere dystre tema med humor, uten at det høres ut som Prima Vera. Resultatet har blitt alt annet enn platt, og jeg har i løpet av en liten måned blitt skikkelig glad i disse tre låtene.

Visst æg æ litt sie
Vart æg glae og blie
Å må æg ud dørå
Så helde du meg i håndå

Alkohol - du er mi

Et vers og et refreng som omtaler de positive egenskapene til alkohol er noe vi trenger i disse helsefreaktider. Alkohol kan være et strålende substitutt i rette sammenhenger og i det riktige selskap. Nå er denne nydelige lille visa ikke snauere enn at den avsluttes med ei verselinje som konstaterer at alkoholen kommer til å ta livet av ham, så den kjipe siden er ikke glemt. "Alkohol" er ei vise som tenderer til å være en hymne, eller salme om du vil, og hadde Evert Taube og Johnny Cash tatt seg 8-10 drammer sammen, så ser jeg ikke bort ifra at resultatet hadde endt opp i samme gata som dette. Gitarspillet er rett og slett vakkert, et fingerspill av typen Townes Van Zandt ofte puttet inn i sine låter, og med et trekkspill plassert i bakgrunnen og traktert av Svein Arne Vestbø, kommer saltsmaken inn i skallen med musikken, som havdrefs fra Nordsjøen. Å sitte på svabergene med ei øl i lanken, mens General Forsamling står for underholdningen, høres ut som en plan bedre enn de fleste. Som nordlending sliter jeg litt med å skjønne alt som sies, og fraseringene er ikke helt kompatibel med min nordnorske språkforståelse. Så, da jeg slet med å skjønne hva Generalen synger, så sendte han meg dette bildet. Det kaller jeg service.

"Sånn Kan Det Gå" er en standard bluesmelodi, med nok et stilig fingerspill fra Generalens gitar. Her har han taktisk og smart nok fått med seg Halsne på munnspill og mandolin, samt at Vestbø har byttet ut trekkspillet med saker han har funnet i kjøkkenskuffene, og som han hamrer taktfast med. Resultatet er en lystig liten rakker av en låt som er veldig avhengighetsdannende. Her synges det om karen som kapper av deg ei sene i fingeren, noe som resulterer i at det kan bli vanskelig å spille gitar. Og, blir det vanskelig å spille gitar kan det fort hende at han må begynne å jobbe. Sånn skapes det angst av, og denne angsten blir bare forsterket av at han i refrenget får svar av en fyr som roper ut "sånn kan det gå". Artig nok så sendte jeg den fin-fine garasjerockeren Dan Sartain et par hundre kroner for et par måneder siden, etter at han ble utsatt for sånn cirka nøyaktig det samme som Generalen synger om her. Han la ut et skriv på Facebook, der han startet en kronerulling med en begrunnelse ikke ulik den vi får i "Sånn Kan Det Gå". Uten fingeren med på laget ville det bli vanskelig å fortsette karrieren. Et par dager senere hadde han fått de pengene han trengte til den nødvendige operasjonen. Heldigvis, så han slapp å ende opp i en grusom depresjon, der tanken om å jobbe ville ha tatt knekken på ham.

Den siste låten på ep'en, som forøvrig kun slippes digitalt, og kan streames i TIDAL og på Spotify, er tittelsporet "Den Så Lær Sist". Og, her er ei vise som virkelig treffer meg. Tenk deg Bjella mørkere enn han noensinne har vært, et kor hentet fra Frank's Wild Years, en melodi komponert av Cohen på slutten av 60-tallet, og vi har et Kinderegg av referanser som er som skapt for undertegnede. Som i Bjellas "Redningsmann" møter vi en ungdom i fullt opprør, men der Bjellas villbasse spradet rundt på kjøpesenteret får Generalens barn i tidlig alder, og har bukse med hår. Stemmen Halsne bruker i koringen er så lik Tom Waits sin mest hysteriske stemme fra 80-tallet at hårene reiser seg på armene, og da tenker jeg vi sier at låten er strøken. Det er ikke dårlig, når jeg vet at sangen handler om den usannsynlige overlevelsen av ungdomsskoletiden på Varhaug og omegn på 80-tallet, om at de tøffeste og hippeste fra denne tiden i dag sannsynligvis sitter hjemme og sutrer med en voldsom anus-svie, og bør sees som en ren hyllest til Bygde-Norge. Med andre ord, tematikk jeg ikke går rundt og spekulerer på daglig, men med en herlig melodi og stilige detaljer kan jeg ta innover meg de mest absurde tema. Og, det får vi virkelig fra General Forsamling.

Vurdering: 8.5/10

https://open.spotify.com/album/5iWgDfNIJjo8NW139ygLyW