Grant-Lee Phillips - Rolling Pin

I 1993 slapp Los Angeles-bandet Grant Lee Buffalo debutalbumet Fuzzy, ei skive som ble en instant classic og en favoritt i studentmiljøer i stort sett hele den vestlige verden. Kremlåter som "Dixie Drug Store", "The Shining Hour", "Jupiter And Teardrop", og ikke minst tittelsporet "Fuzzy", var gjengangere på alle før- og etterpåfester jeg var på rundt midten av 90-tallet. Bandet fulget opp med flotte Mighty Joe Moon året etter, og rakk to bra album til før de sa takk for seg, Copporopolis (1996) og Jubilee (1998). I det hele tatt har Grant Lee Buffalo en katalog de kan være mer enn stolte av.

Gitarist, vokalist og låtskriver Grant-Lee Phillips gikk rett fra bandet til en solokarriere som til dags dato har resultert i åtte studioskiver, og nå er altså den niende på gang. Av hans tidligere album vil jeg trekke fram den neddempa og behagelige Mobilize (2001), samt den enda roligere singer/songwriter-skiva Walking In the Green Corn fra 2012, hans foreløpig siste. Nå slippes altså The Narrows 18.mars, og etter å ha hørt singlene som er sluppet så langt er det mye som tyder på at Grant-Lee har kjørt mer strøm i gitaren sin, og tatt på seg rockebootsene.

"Rolling Pin" har elementer av americana, med en banjo tuslende i bakgrunnen, og ei takt The Band kunne vært bekjent av. Allikevel blir straight rock'n'roll merkelappen som settes på låten, og det er da jeg liker mannen aller best. Spesielt når han har gode låter i bagasjen, noe ukas singel er. En gammel og god lakmustest er å sjekke ut en akustisk og nedstrippa versjon av låten, og duger den blir det flagget til topps. City Winery New York har i sitt one on one-konsept hatt besøk av mange feiende flotte artister, og da Grant-Lee var på besøk der for et par uker siden spilte denne lekre versjonen av låten.

https://www.youtube.com/watch?v=btJ0DYibjgg

Studioversjonen er langt heftigere, med et tight komp, Grant Lee Buffalo-tilstander, og en frisk og stilig gitarsolo fra hovedpersonen. Jeg kjenner at jeg har større forventninger til et album fra mannen enn jeg har hatt på mange, mange år. Den første singelen som ble sluppet, "Cry Cry", ble spilt inn i Dan Auerbach sitt studio i Nashville, med Jerry Roe på trommer og Lex Price på bass. Den traff hjerterota tvert, og når så "Rolling Pin" er så stødig som den er så aner jeg konturene av ei knallskive. 

Yep Roc Records begynner å bli favoritter, og det er altså de som slipper skiva.

Gled eder!

https://open.spotify.com/album/5hTLs99gnitREohHRNrZ0Phttps://open.spotify.com/album/5hTLs99gnitREohHRNrZ0P

Kategorier