Steven Page - Heal Thyself, Pt. One: Instinct

Steven Page, tidligere frontmann i det brillefine canadiske bandet Barenaked Ladies, har hatt ei solid solokarriere gående i 7-8 år. Hans fire tidligere skiver er fine, et par av dem fryktelig fine, men jeg synes det er først nå at han virkelig har gjort det store. Heal Thyself er intet mindre enn et mesterverk og en studie i hvordan popmusikk kan gjøres interessant og spenstig.

Den eneste feilen jeg har funnet på skiva er at det niende sporet, "Hole In the Moonlight", varer i 03:60. Utover det snakker vi om et popalbum som gikk rett hjem. Steven Page har forlatt den letteste popen, og har denne gangen gitt ut et album som minner meg om veldig mye. Tenk XTC på 80-tallet, eller Elvis Costello i samme periode, og så har han denne beatleske tilnærmingen til melodier som nesten aldri slår feil, når du har såpass pondus som Page har.

Den låten jeg umiddelbart ble totalhekta på, singelen "Surprise, Surprise", har mannen selv beskrevet som låten som fikk ham ut av en periode fylt med skrekkblandet depresjon, og fikk ham til å se ut og framover. Låten er så sterk, morsom og smart at den alene er grunn nok til å gå til anskaffelse av skiva.

I was feeling shame, you were feeling stupid
'Cause I knew what was wrong with me long before you did

I det hele tatt så snakker vi her om en virkelig bunnsolid låtskriver, en produktiv sådan, som måtte få ut noen av de tusenvis av sanger han hadde liggende siden forrige utgivelse for et par år siden. Han var faktisk såpass fornøyd med mange av låtene at han måtte få dem gitt ut på to album, derav albumtittelen. Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen. Skiva er ikke å finne på Spotify, så her må du nok åpne lommeboka (som om noen har ei lommebok i disse moderne tider) for å få tak i godsakene. Men, jeg skal gi dere tre, unike eksempler for hva dere i såfall har i vente. Singelen "Surprise, Surprise", med tekst og full pakke, er verdt en studie i seg selv, både når det gjelder tekst og melodi. Liveopptaket med låten "I Can See Your House From Here" er en poplåt god som noen, der han putter inn litt av George Harrisons "My Sweet Lord" på elegant vis. Sjekk ut. Og, til slutt måtte jeg bare dele en ganske gammel låt, faktisk fra 2009, "Linda Rondstadt In the 70s", en låt han skrev på oppfordring fra Colin Meloy fra The Decemberists, og som han endelig har funnet plass til på et album. Albumversjonen er naturlig nok noe annerledes, med fullt band, og hakket kvassere enn denne 100% akustiske saken.

Beste låter: Surprise Surprise, Hole In the Moonlight, Linda Ronstadt In he 70s

[embed]https://www.youtube.com/watch?v=5kPs7XQcS5g[/embed]

[embed]https://www.youtube.com/watch?v=y62hhbl7AeQ[/embed]

[embed]https://www.youtube.com/watch?v=WeJZKppT1uo[/embed]