The Strollers - Gotta Get Away

[embed]https://youtu.be/btfHqDmFFwc[/embed]

The Strollers har vært faste gjester på hi-fi-en siden 1999. Da de slapp, Falling Right Down! det året, ble utgivelsen en av de mest spilte her i kneipa, og da oppfølgeren, Captain of My Ship, dukket opp året etter, i 2000, fikk det albumet nesten samme behandlinga som forgjengeren. Nå er de helt nydelige svenskene med Mathias Lilja i spiss snart ute med den nye singelen, Gotta Get Away, som slippes 22. april, og ut i fra energien og drivet vi så tydelig kan spore, går det vel an å håpe på en temmelig knalltøff langspiller om ikke så alt for lenge.

Det var ingen selvfølge at The strollers skulle gjenforenes. Etter et forsøk på en aldri så liten samling i 2006, fant gutta ut at, aldri mer. Men da spørsmålet om de ville spille i Jens Lindbergs (the Maharajas) 50-årsdag, fant de ut, etter først å ha tvilt litt, at de ville gjøre det for kompisens skyld. Og det er vi selvsagt glade for. Kjempeglade (tjo-hoy).
Så, etter en del samtaler frem og tilbake, og med sin gamle bandkompis (som var med i tiden før det ble album) Joakim Dimberg med på bass, fikk de både energien, inspirasjonen og gleden tilbake i bandet, etter at de hadde gjort en konsert som gikk skikkelig bra.
I etterkant av konserten ble det mange skulderklapp fra fans og venner, og oppmuntringer om å fyre opp det vakre dyret igjen, og da noen uker hadde passert, og tingene hadde satt seg litt i kropp og sjel, fant Mathias ut der han satt i sitt hi å skrev nye musikk, at det føltes jævla bra å atter skrive nye låter for orgel og gitar. Så da endte det opp med en masse mimring sammen med gutta, og etterhvert ble de også enige om å booke flere konserter.
Så fant de ut at en singel kunne være på sin plass, og snøballen, for å si det kort, var på god tur utfor rock'n'roll-kanten. Ingenting er vel bedre enn en tung og fin snøkule rock, på full fart ned bakken?
Jeg vet da faen om denne metaforen funker så godt som den var tenkt, men nå orker jeg ikke å tenke ut en ny en. Så værsågod, folkens!

The Strollers har planer om å lage flere singler etter denne som her omtales, minst to til, og vi som digger dette bandet vil ha alt vi kan få så lenge det skjer med hjerte og inspirasjon. Og det gjør det. Om disse elementene ikke er til stede, vil nok ikke de kvalitetsbevisste gutta slippe noe som helst, det er i alle fall jeg sikker på.

Så hva er det vi får servert her hele 16 år etter at vi sist hørte noe..? Jo. Vi får et vitalt, skarpladd og sultent The Strollers som sparker minst like godt fra som før. En skulle tro det bare hadde gått ett kvarter siden sist...
Gotta Get Away er noe av det tøffeste jeg har hørt på lenge, når det kommer til garage som dette med masse tøff gitar og skikkelig margetøft orgelspill. Det er melodiøst, dødstøft, og 100% The Strollers. Det sparker balle.
Denne låta er bare så steintøff og fengende, at jeg ikke hadde fått den ut av skallen som jeg så hadde prøvd. Ikke med øks engang hadde jeg kunnet kvitte meg med Gotta Get Away. Og takk for det.

Jeg gleder meg som et barn (jeg ER et barn) til fortsettelsen, og tar i mot alt jeg kan få fra denne kanten. Jeg elsker The Strollers, og har gjort det i 17 år nå. Så det var på høy tid med litt påfyll nå.

Mathias Lilja synger både tøffere og bedre enn noensinne, og bandet bobler over av rock'n'roll. Ah...
Hva skulle vi gjort uten rock'n'roll?
Skulle vi bare sittet der å spist vår kveldsgrøt mens vi ventet på neste vuggesang? Det kan godt hende at vi hadde endt opp med det.
Så fint at vi har rock'n'roll.