Trond Andreassen - Nedfallsfrukt (Kong Tiki Records)
Mesterlige Trond Andreassen, fra tidenes beste norske band, Ricochets, er back in business. Og dæven døtte som han er tilbake!
Hans siste band, Navigators, ble oppløst i 2012, etter å ha sluppet to skiver (The Straight And Narrow i 2010, samt Second Nature året etter), og siden den gang har det dessverre vært sørgelig stille fra Andreassen. Dessverre fordi vi dermed ikke har fått ny musikk fra mannen med landets mektigste stemme, fordi norsk rock har store mangler når han uteblir fra "sirkuset", og ikke minst fordi jeg personlig håper han forblir en artist så lenge han tråkker rundt her på planeten sammen med oss.
Jeg klarer lett å se for meg at han eldes med stil, at han kan bli vår egen Johnny Cash, Kris Kristofferson, Tom Waits, Thåström, Paul Westerberg eller Lou Reed, om du vil. Altså, en norsk rockestemme som bare er der, og fortsetter å produsere feiende flott musikk. Med sitt første soloalbum på trappene kan det tyde på at vi ser starten på nettopp dette.
Låttitler som "Ikke Ta Det Med Deg Hjem", "Årets Lengste Kveld", "Kan Det Bli Bedre Nå" og "Det Er Mer Igjen" gjør ihvertfall meg så nysgjerrig som jeg skal være. Haldenseren Freddy Holm har produsert skiva, og bidrar dessuten med piano og gitar. Andre medvirkende er Johan Edvarsson (trommer), Espen Holtan, Magnus Abelsen, Christoffer Schou og Malin Pettersen (fra Lucky Lips).
Åpningen av "Nedfallsfrukt" sender umiddelbart tankene i retning Tom Waits og T Bone Burnett. Stilig fingerplukking på strenger, ei heftig takt, og en fot her på Senja som begynner å trampe takta tvert. Men så, etter 12 sekunder, minner dette meg kun om Trond Andreassen. Når stemmen hans har vært selve signaturen til hans tidligere band, så blir det gjerne sånn, selv om jeg får noen vage assosiasjoner til sambygdingen Tommy Tokyo og hans Starving For My Gravy. Det er noe med produksjonen og lydbildet som får meg til å tenke på det fabelaktige albumet Smear Your Smiles Back On (2008).
Krana står og drypper, sluket er tett
Bikkja tigger, og katta er vekk
Flimrende lysrør og tidens tann
I baderomsspeilet står en gammel mann
Scena er satt, og Andreassen byr nærmest på en filmatisk musikkopplevelse. Det er lett å se for seg en musikkvideo til "Nedfallsfrukt", med en rekke ulike plott. Vi møter idioten som står midt i Universet og klør seg i hodet når det butter imot, eplene råtner og ugresset gror, og fasaden sprekker. Da glor naboen, og det blir tydelig at låten handler om en fyr som opplever at verden faller sammen rundt ham. Det blir tydeligere i refrenget. Lyrisk ansvarlig er Christian Bloom, et nytt bekjentskap for undertegnede. Det burde det ikke være, i og med at han har samarbeidet med Trond Andreassen helt siden Slo-Mo Suicide, og denne gangen står for alle tekstene. Med Trond Andreassen som endelig dommer. Man lærer noe nytt hver dag.
Frostnatta faller på stedet hvil
Sola står opp igjen under tvil
Det se'kke ut til å bli noe dugnad i år - i åååår
Loftet er sprengt, kjelleren oversvømt
Søpla fortrengt, kjøleskapet tømt
Si hva du vil, men det bli'kke noe dugnad i år - i åååår
Hele veien kjører Andreassen på med intens synging, en anelse vibrato på slutten av verselinjene, og i refrenget får han en syltøff hjelp av koret som setter en klokkeklar norgesrekord i å brøle "i år" på dødsstilig vis. Dæven døtte, dette er stilige greier. Bandet spiller tight som fy, det svinger tungt, trommis Edvarsson kjører på med herlige overganger, gitaren har fått en sitar-overhaling, det som høres ut som en banjo humper avgårde taktfast, og perkusjoner hjelper til for å skape den rytmefesten "Nedfallsfrukt" er.
Gleder vi oss enda mer til Ingen Ting Hele Tiden? Ja, gudbedre..
https://open.spotify.com/album/0ZN26NI4Uxzb0QjiLwBkVO