Videopremiere: Levi Henriksen & Babylon Badlands - Wilko Johnson Vet Han Snart Må Dra
[embed]https://youtu.be/X0HNqFxkcag[/embed]
Samme dag som Levi Henriksen & Babylon Badlands starter sin turné med forestillingen/konserten, Det Beste Bandet i Himmelen, slipper de også videoen, Wilko Johnson Vet Han Snart Må Dra. Låten som i hovedtrekk handler om at Wilko Johnson for et par år siden fikk beskjeden om at hans tid snart var omme, og som dessuten tar for seg mange store spørsmål, har fått sine bilder. Forestillingen som har premieren i kveld, etterfølges av ytterligere 9 forestillinger i Hedmark og Oppland, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid.
Videoen som er produsert av "Omstreifere" - det vil si Martin Slørdal og Henning Benjaminsen (to unge menn som ikke er finnskoginger av fødsel, men av overbevisning, har jeg blitt fortalt) er filmet i Levi Henriksens inspirerende kontor og bibliotek, og viser Babylon Badlands i en salgs ettertenksom utfoldelse.
Åpningen der Levi danser mellom blant andre Johnny Cash og Bob Dylan, vil jeg anta er en slags rekonstruksjon av tidligere øyeblikk i de samme omgivelsene. Levi danser på en måte, og bokstavelig talt, gjennom sin litterære og musikalske oppvekst her. Kanskje på sammen måte som Wilko Johnson denne gangen, og heldigvis, plystra forbi gravlunden og dermed lurte evigheten.
Hva vet jeg, men denne låta, altså siste spor på det helt utmerkede albumet som slippes i morgen 22 april, gir meg tidvis en følelse av å være i tilnærmet samme rytmedrakt som jeg befinner meg i når Roy Orbisons, "Oh, Pretty Woman" skaper atmosfæren. Og det er en jævla fin drakt å være i når alvoret er såpass sterkt tilstede. Men glem Orbisons låt nå. Her står stemningen først og fremst i håpets og ettertenksomhetens lys eller skygge, og den er skapt av rockeren og forfatteren selv.
Snøen faller på en småby i natt
Alt jeg eide det er tapt
Jeg hadde alt, hadde ingenting
Jeg danset livet rundt i ring
Jeg elsker dette første verset. Det er fullpakket av håp samtidig som det på mange måter oppsummerer selvransakelsen med noen få meget godt utvalgte ord. Han eide, han hadde og han danset, og nå står han der på terskelen til fortsettelsen og alt han vil ta i mot videre.
Det fine med denne beste av alle kunstformer, som selvsagt er musikk, er at den gir oss rom til å møblere våre egne følelser og erfaringer inn i det som, når sola går ned og når den står opp igjen, blir vårt eget lille kjøkken. Denne videoen fungerer i så måte jævla fint, og den kler både låten, mannen og hans band, meget godt.
Jeg må bare erklære meg som fan av Levi Henriksen og hans Babylon Badlands.
