Benedicte Brænden - Blood On Your Hands (Hocus Pocus Records/Diger Distro)

Benedicte har med sitt tex-mex-aktige hillbilly-honkytonk-uttrykk, der en til tider bekmørk americana går hånd i hånd med med sterke vibber fra snerten rockabilly og uforglemmelige Hank-klanger, funnet sin rettmessige plass her hjemme hos oss i skogen. Det vil si at vi alle i en ganske liten familie liker denne musikken. Jeg anser meg selv for å være en slags kvasi-hillbilly, etter å ha levd blant ulver, ekorn, elg og andre nydelige skapninger en tid nå, og musikken jeg lytter til her i ødemarka, har fått en større plass enn hva den gjorde før da den bare tok all plassen. Jeg sier dette med tanke på at Blood On Your Hands er det perfekte lydsporet her oppe i fjellheimen mellom høye trær og ekkoet av alskens dyrelyder, og at magien som oppstår i dette skjæringspunktet, er ubetalelig.

Nå har det seg heldigvis slik at Brændens andre langspiller står seg helt utmerket alene totalt isolert fra alt jeg nettopp ramset opp. Dessuten har det seg også slik at stilartene jeg nevner bare kommer inn vekselvis og aldri samtidig. DET skulle tatt seg ut. Det er med andre ord bare små elementer av tex-mex og hillbillyfeeling her, og det ligger bare små anstrøk av noe jeg bare må kalle Hank-klang og god gammeldags rockabilly. Jeg føler sågar at min store helt Johnny Cash smiler ned på oss når Benedicte fremfører noen av låtene på dette utmerkede albumet hun sammen med en helt strålende gjeng medmusikanter har gjort til en aldri så liten skatt.
Så, vi er utvilsomt i det noe utvannede americana-landskapet der forskjellige sjangere møtes på en helt avslappet og naturlig måte, og vi er aldri utenfor følelsen av country.

På dette albumet har Benedicte fått med seg Stian Nybru  og Svein Åge Lade Lillehamre fra rockabillybandet The Lucky Bullets. Gitaristene Stian Jørgen Sveen (Lucky Lips) og Ian Johannessen (Big Truck, Billy T Band og A-11) er også med, samt en hel rekke andre eminente musikanter: David Wallumrød (Bjørn Eidsvåg, Knut Reiersrud, Jarle Bernhoft...etc), Anne Marit Bergheim fra Katzenjammer, de fabelaktige stemmene til Signe Marie Rustad og Malin Pettersen - sistnevte er godt kjent fra utmerkede Lucky Lips og andre fine ting. Så har vi Anders Kregnes Hansen fra KORK og Operaorkesteret, og Simen "Blostrupmoen" Mølmen (Bendik Brænne og Los Plantronics). Det ligger med andre ord godt til rett for å skape stemninger og orkestrering av beste kvalitet her, og sånn har det også blitt. Benedicte skriver det meste av musikken selv, men har også samarbeidet med Martin Hagfors (HGH, Meg og Kammeraten Min), og med sin livsledsager Christopher Bricknell Lindahl eller Chris Nitro, som han kaller seg når han spiller trommer i The Carburetors på noen av låtene. Denne samlingen av glimrende folk fungerer utrolig godt.

Foto: Christine Skilhagen

Albumet åpner med "Prairie Storm" som er en ytterst fengende sak som temmelig fort finner sin plass under skjorta. Stemningen er på topp når det kommer til både instrumentering og stil. Det er på det rene at skapet skal så i countryland, og når tittelsporet overtar, forsterkes bare den følelsen. Jeg har sagt det før: Det skjer noe i norsk americana for tiden. Den ene utsøkte artisten etter den andre er med på å understreke dette, og hadde dette vært for bare noen få år siden, hadde jeg nektet å tro av vi var her hjemme i vår langstrakte steinrøys. "Blood On Your Hands" er en skikkelig killer. Makan.

Når "You Are Dangerous" kommer inn som en snikende katt og landskapet lokker frem de samme følelsene jeg får når jeg hører Hanks "Ramblin' Man", står ikke jula til påske. De høye gitartonene og den generelle magien som oppstår her, er det jeg lett velger å kalle den gode gamle Hank-følelsen. Dette er mørkt, ensomt, deilig, sexy og livsfarlig. Her er alle elementene som skal til for å sette sammen en vaskeekte countryhjerteknuser. Jeg finner bare ETT ord som kan beskrive dette korrekt: Magi. "Panthera" tar opp noe av tråden i forgjengeren, men legger også til et tex-mex element som trompeten til Herr Blodstrupmoen skal ha mye av æren for. Det er bare så tøft. FOR noen sykt kule musikere. Hør bare på den Telecasteren!!! Det MÅ være en Telecaster som gjør den soloen.

Sistesporet på A-siden, "Black Widow Spider", er direkte skummel. Som alle sorte enker, er dette en giftig og skummel dame av en låt som bare kryper opp under huden, og som blir forunderlig behagelig å ha der etter kun et lite øyeblikk.  Pianoet, orgelet, rommet, lufta og det harde gulvet som denne låta kommer sakte sigende over... Magisk kommer meg atter i hu. Helt strålende. Svart, farlig og strålende.

Side-B åpner med "Snake Eyes". Den sleper litt på kroppen - i sikk sakk, så det er ikke bare øynene den har etter slangen. Benedictes stemme har forlengst begynt å befeste seg som en selvfølge i min sjel, og jeg vet at dama har alt det som skal til for å bli den hun i aller høyeste grad fortjener å være... En americana-dronning. Hun er det vel allerede her hjemme. Brænden kommer til å nå langt om det finnes rettferdighet der ute, noe jeg tviler på at det gjør.
Så kommer vi over i låta "No Surrender, No Retreat", som etter min mening er den mest anonyme låta på Blood On Your Hands. Det betyr ikke at vi snakker om en svak låt, bare at jeg finner det litt mer anonym blant en flokk med personligheter. Låter med personlighet, thart is.

"Losing Card" er rett og slett en meget vakker og sår låt som treffer meg rett i hjertet. Dette sier meg at vi kan forvente oss mange nydelige perler fra Benedicte i årene som kommer. Hun kan utvilsomt kunsten å skrive låter på egenhånd, og hun makter å lege hele sin sjel i håndverket sitt. Det er en sjelden gave.
Sistelåta, "Whisky Plates" har et vesen som gjør at jeg nesten forventer at enten Johnny Cash eller Waylon Jennings skal dukke opp med sine røster i løpet av historia. De gjør det nok i mitt indre samtidig som at Benedicte Brænden klarer seg svært godt uten hjelp fra de nevnte størrelsene. Dette svinger, og igjen... GITARENE, GITARENE, GITARENE. Fyttikatta. Tøft.

Om jeg skal prøve meg på en kjapp oppsummering, vil det være naturlig å si at dette albumet som er helt strålende godt produsert med hjelp av Christian Engfelt, har alt som skal til i et perfekt americanaunivers. Tekstene, melodiene, stemningene óg det lille ekstra. Det har blitt sluppet et par utsøkte countryskiver den siste tiden her til lands, og Blood On Your Hands er utvilsomt en av disse. Se opp for Benedicte Brænden! Den dama har kommet for å sette skapet der det skal stå.

[embed]https://open.spotify.com/album/42F5B8DRBf6mZ7eJRMaC0w[/embed]