En Skjult, Svensk Skatt

Eric Palmqwist har gitt ut skiver siden 1997, primært med Monostar og EP's Trailer Park, med hovedsakelig engelske tekster og et ganske så indiepreget uttrykk. EP's Trailer Park er det bandet jeg har sjekket best ut, et band som tidvis kan minne om The Soundtrack of Our Lives, innimellom låter som vår egen St. Thomas, og sender meg i retning oversette The Black Heart Procession rett som det er. Med andre ord er referansene i orden.

Tidligere i år slapp han albumet En Halv Gris Kan Inte Gå. I tillegg til en tittel som burde vekke interessen hos noen og enhver, så solodebuterte han med ei skive som er kruttsterk og gikk rett hjem hos meg. Vi snakker om et eklektisk og nydelig knippe låter som består av sanger jeg vil tro Arcade Fires Win Butler kunne ha skrevet ("Idiot"), av matthewsweetsk powerpop-klasse ("På En Scen i Fel Stad"), og vakker pop som tåler sammenligning med The Go-Betweens ("Ibland Måste Man Ta En Omveg För Att Hitta Hem"). Man kan bli euforisk av mindre.

Nå har altså den godeste Palmqwist sluppet singelen "Ljusterö", en låt som ble skrevet og spilt inn av Magnus Lindberg i 1976. Den gang ble den en aldri så liten hit, og var en duett sunget sammen med Anni-Frid Lyngstad fra ABBA. Lindberg døde brått og uventet av kreft tidligere i år, og innspillingen er på mange måter en hyllest til minne om en fin fyr Palmqwist hadde stor respekt for. I tillegg til at låten er direkte vakker og flott.

Ljusterö er ei øy i Stockholms skjærgård som kan sammenlignes med Stavern i Vestfold, i den forstand at øya har omlag 1.500 fastboende innbyggere mens rundt 30.000 bor der i sommerhalvåret. Vi snakker altså om et lite ferieparadis, et sted mange lengter til resten av året, og som lyrisk fungerer som et paradis. Eric selv hadde aldri vært på Ljusterö, men la turen dit da videoen ble spilt inn.

Palmqwist sitter bak et klaver i Ljusterø kirke, melodien er strippet ned til en pianoballade, og bæres fram av hans intense og særegne røst, godt hjulpet av Anja Bigrells nydelige stemme. Anja er så definitivt Erics Anni-Frid. Resultatet har endt opp veldig tett mot det Hederos & Hellberg drev på med rundt millenniumsskiftet. Sårt, vakkert, respektfullt og nødvendig. En låt som varmer i adventstiden, og får fram reiselysten i meg. Jeg tror jeg må ta meg en tur til Stockholms skjærgård til sommeren.

Eric Palmqwist, folkens. Sjekk ut!