Fra Hemsedal Med Vakre Sanger

Tonje Halbjørhus er ei ung dame fra Hemsedal som allerede har gjort seg godt bemerket rundt om i Musikk-Norge. Hun debuterte for tre år siden med albumet Ny Vår, til gode kritikker, og har gitt ut to singler i mellomtiden. En av disse, "Kveldslyd", er med på Etter Stjernene, og dessuten navnet på hennes eget plateselskap. Den forrige skiva gikk meg hus forbi da den kom ut, men har fått spilletid etter at jeg så henne live på Arnemoen Gard i fjor sommer. 

Albumet ble spilt inn i Amper Tone Studio i Oslo sist høst, produsert av Tonje selv, og det er hun som har skrevet alle de ni låtene. Selve arrangementene har blitt til i samarbeid med bandet. Bård Ingebrigtsen har sørget for selve opptakene og miksingen, mens den siste finishen er gjort av Georg Tanderø. Julie Marie Naglestad har tatt coverfotoene, mens designet er Magnus Rakeng sitt verk. Albumet gis ut på vinyl og har blitt til etter støtte fra Tekstforfatterfondet, Fond for lyd og bilde, NOPA og Fond for utøvende kunstnere. Sånt noe liker vi.

Bandet hennes består av flere kjente musikere for oss og våre lesere. Elektriske og akustiske gitarer, dobro og pedal steel blir spilt av ingen ringere enn Bjørnar Ekse Brandseth, en kar som bl.a. spiller i Silver Lining og The Northern Belle. Han spilte forøvrig sammen med Tonje under den nevnte konserten på Arnemoen Gard, og er en aldeles utmerket gitarist. Trommer og perk er det Martin Langlie som sørger for, folkemusikeren som er mest kjent for å være en del av Valkyrien Allstars. Med seg i kompet har han bassist Yngve Jordalen, en kar som spiller med Nordgarden og The Northern Belle. På tangenter finner vi Lars Jonas Bergo, mens de vakre, vakre stemmene til Stine Andreassen (The Northern Belle, Silver Lining) og Live Miranda Solberg (Louien, Silver Lining) sørger for at koringen er mer enn kvalitetssikret.

Kor alle bekymringa vart tatt hånd om
Ig gjort små
Der e lengta og landa
Ville heim te, ville dra ifrå

Tonje åpner nostalgisk og vakkert med "Heim", en sang som tar for seg hjemlengsel og utforskertrang. Bygde-Norge blir tømt for ungdom over en lav sko, siden "alle" trenger utdanning og bør finne ut hva verden har å by på. Når grunnskolen er unnagjort kan ikke utfarten komme fort nok. Allikevel opplever de aller fleste en intens trang til å komme hjem igjen, oppleve det trygge og kjente igjen, i kontrast til storbyens distanserte miljø. Musikerne gjør det klart allerede fra start at de kan dette med å tonesette Tonje sine poetiske og drømmende lyrikk, og spesielt Bjørnar Ekse Brandseth gjør mye fint med forskjellige seksstrengere. Samtidig er det så tandert og elegant komping fra herrene Jordalen og Langlie at man lett lar seg henfalle til lydbildet. Ingebrigtsen har gjort en strøken jobb her. Et stort pluss for måten munnspillet puttes inn der det hører hjemme, og ikke minst den deilige koringen til Stine og Live Miranda.

"Savna Den Du Va" er en av låtene jeg umiddelbart falt for. Igjen handler det om savn og det å reise ut for å finne litt ut om denne verden vi lever i. Men, her er det melodien som fanger min oppmerksomhet, og den elegant framføringen. Langlie gjør en formidabel jobb med symbalene, mens Bergo gjør denne rolige pop-visa funky med sin tangenttraktering. En låt som gjør meg lett til sinns. Den etterfølges av vakre "På Sødermalm", en låt som åpenbart har blitt til på reise til Stockholm og andre steder rundt om på kloden, mens Tonje har sugd til seg atmosfæren. Side A avrundes med pedal steel og Tonjes veneste stemme. "Sånn Som Vintra Ofte E" handler om å fjerne seg fra de som ikke unner deg noe godt, og ha tro på seg selv.

Ko om e lar engstelsan drive forbi
Og berre lar det skje, og slepp tak i det
Kan hende at e tok det for alvorlig
Og mista noko som e kunne brydd meg om

Side B åpner med nok en vakker liten sak, "Etter Stjernene". I en slags diskusjon med seg selv problematiseres på mange måter meningen med livet, og det rives og slites mellom det trygge og en slags angst for framtiden. Eller, det som kan skje. Verselinja Kanskje har e skjønt det som e aldri forsto, då e strakk meg etter stjernene som barn er verdt å fundere litt over. Deilig pedal steel å spore, og igjen et utsøkt komp. Gitarsoloen kan man heller ikke kimse av. "Fotfeste" er albumets barskeste sak, en mollstemt låt om å finne seg selv. Igjen plukker Bjørnar herlig på gitarene sine, nå til ei seig takt som skiller seg ut fra resten av låtene.

"Tenke På Å Dra" kan nok tolkes på ymse vi, men jeg får et klart inntrykk av at dette er et innlegg i selvmordsdebatten. Det å være ensom, selv når man er sammen med noe. Det å holde på tunge tanker, uten å dele dem med noen. Og hvor tenkes det på å dra? "Regnskyll" kan i så måte ses på som en slags løsning på tunge tanker og problemer. Regnet vasker bort gammelt rask, og noe nytt og bedre kan blomstre. En ny vei ut av vanskene. I det hele tatt så tar Halbjørhus opp mye tung tematikk, men dette balanseres heldigvis med melodier som er lette og vakkert framført. Hvis ikke hadde hun levert et album kun ment for regntunge høstdager. Det har ikke Etter Stjernene blitt.

For å kunne finne tebake
Kunne fortsette å gi
Så treng me litt avstand
Eg treng nok litt tid

Ferden starter i Hemsedal og avsluttes i byen, der Tonje filosoferer over alt hun har lagt igjen av hjertet sitt på reisen. På steder hun har vært, til folk hun har stolt på. "Kveldslys" ble gitt ut som singel allerede i 2017, og har altså gitt navnt til studioet hun nå har hjemme i Oslo. Den betyr utvilsomt mye for henne, og jeg aner at den handler om et avsluttet kapittel i form av et forhold. Det føles om ikke annet sånn. Lekkert instrumentert, med piano, fine strengelyder og et komp som nesten innbyr til en liten dans. 

Tonje Halbjørhus har med Etter Stjernene virkelig plassert seg selv på visepop-kartet, og viser americana-muskler nok til å kunne treffe et bredt publikum. Dette har blitt et vakkert, ettertenksomt og melodiøst album som viser ei ung dame på stø kurs mot å bli en utmerket artist.