Med Markiser Som Sideprosjekt
Isak Harbitz, trommeslager i The Modern Times, mannen bak KAOS Music, booker for Buktafestivalen, bartender og Nordkalottens ivrigste mann, fortalte meg en gang i tiden at Jørgen er en usannsynlig kreativ fyr full av idéer. Han kunne finne på å dukke opp på øving med ti nye låter, og før innspilling av den nye skiva kom han med titalls skisser, riff, melodilinjer og forslag til låter. Nå kan ikke The Modern Times gi ut ei skive med hundre låter, siden de ikke er Magnetic Fields, og nøyer seg med ti nye låter på albumet som kommer på sensommeren. Men, Jørgen er nesten like full av idéer som Stephin Merritt, så han fant like greit ut at han måtte gjøre noe på egenhånd for å få utløp for dette. Resultatet ble soloprosjektet Frydstads Markiser, og nå ligger den første singelen klar og venter på dere.
Jeg fikk den første meldingen fra Jørgen for noen måneder siden, med tips om å sjekke ut en låt i Soundcloud. "What's Going On" het låten, og var en fin liten sak med mye synth og gitar. Pop, sommerlåt, litt i gata til Editors og The National, så dette var mat for meg. Etter litt chatting ble jeg litt klokere på dette jeg umiddelbart trodde var et nytt firma han hadde startet, med solblending som spesialitet.
Frydstad har bygd opp et hjemmestudio der han eksperimenterer og spiller inn låtene sine. Der har han det han trenger av instrumenter, duppedingser og sånn som hører hjemme i et studio. Minus trommesett, men det tenker han investere i når han nå flytter til Oslo i løpet av mai. Så spørs det hvor lenge han blir boende der sammen med samboeren, da. Damer som elsker tromming i stua vokser liksom ikke på trær. Uansett, Jørgen spiller alle instrumenter selv, inkludert programmering av trommer. Som om ikke det er nok så har han også gjort artworks til singelen "Skinny Kids", men etterhvert så blir Sandra Elise Frantzen involvert på det området, kjent tatovør i Tromsø, og en del av Cat Collective. Jeg har sett det hun har gjort, og vet at neste singel blir fryktelig fint utsmykket. Produksjon, mix og mastering sørger selvsagt Jørgen for selv. Snakk om tusenkunstner, altså.
I'm a sexy billionaire, I just do what I like
I don't care about the future, I don't care about your health
I only care about myself and my wealth
Litt feedback, en skakk gitar, ekko og ei lett takt. En drømmeaktig åpning på "Skinny Kids" følges opp med en laidback vokal, litt småsløv, som en slags sammensmelting av stemmene til Mac DeMarco og lagkamerat Magnus Vold jensen. To lag med gitarer, en som jamrer seg fint bak i lydbildet, og en som kommer ut klokkeklart, om enn spilt i en interessant dur. Jørgen har blitt en solid gitarist, og alene i studio, på egne bein, kan han eksperimentere så mye han vil. Og det har han gjort.
"Skinny Kids" har blitt en særdeles behagelig låt, og gir meg mye av det samme som Lloyd Cole and the Commotions bydde på midt på 80-tallet. Selvsagt med et uttrykk som er langt mer 2019. Versene slentrer avgårde, som jeg pleier gjøre på Kreta sommerstid, langs stranda med en øl i neven. I refrengene speedes tempo opp, Jørgen synger litt mer hissig, og legger seg såpass høyt at stemmen nesten brekker. Men, bare nesten, noe som er skikkelig kult. Gram Parsons-kult.
Jeg gleder meg veldig til Jørgen får nok låter til å slippe et helt album, men i mellomtiden får vi bare vente i spenning på neste singel. Det blir nok en riktig så kul sak, det óg. Jørgen har lagd en musikkvideo til låten som jeg fikk oversendt, men den er ikke klar på YouTube før om et par dager. Makan, hva den mannen kan!