Sju Kjappe - Borgar Storebråten

Storebråten er en mann som finner det betryggende at vi alle en dag skal dø (enig med du, Borgar), et faktum som setter ting i perspektiv, og som peker ut de aller viktigste verdiene her i livet. Mannen fra Gol i Hallingdal vokste opp med en begravelsesbyråagent til mor, og med en far som jobbet i kirken, og vi tenker vel at her ligger det mye som har vært med på å forme artisten til det han er og skal bli. Jeg kunne lett skrevet en hel liten avhandling om Borgar Storebråten, men tenker at det er beste å bare fyre løs et par kjappe spøsmål.

Så… Hva fascinerer deg mest med uttrykksformen vi kaller musikk?

Vanskelig spørsmål å svare på kjenner jeg. Min vei inn i musikken var mer gjennom språket enn musikken. Når det er sagt, så overrasker det meg igjen og igjen hvordan musikk fungerer som et universelt språk på tvers av kultur og landegrenser.

Språket ja. Utvilsomt et definerende anliggende i musikken, og ikke minst gjennom musikkhistorien. Musikken kjenner jo ingen grenser, og er i så måte et språk alle kan forstå. Men du. Hva har inspirert deg mest til å egne skrive låter?

Jeg begynte egentlig å skrive dikt, men det er jo ikke det kuleste du kan gjøre på ungdomsskolen. Etter hvert begynte jeg å spille gitar, mest fordi pappa gjorde det, også begynte jeg å kombinere disse to verdenene. Men hvis jeg skal stikke fingeren i jorda så tror jeg nok at jeg har hatt et behov for å sette ord på ting i eget liv, kall det gjerne terapi.

Terapi ja. Et kjent begrep innen de fleste kunstformer. Å skrive dikt som ungdomsskoleelev er kanskje ikke så kult, men spør du meg er det jo et tidlig tegn på at tanker og ord tidlig ble viktig for deg. Så til det litt mer materielle. Når kjøpte du din første gitar, og hvilken gitar var det?

Oy, det var en blå Squier Stratocaster. Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte bli bedre til å spille før jeg kunne få en «ordentlig gitar». Det var for så vidt greit, men i retrospekt så hadde det jo vært mer moro å øve hvis gitaren hadde holdt på stemminga.

Haha… Ser den. Min første elgitar var også en Squier Strat (svart må vite), men det er en annen historie. Du ble åpenbart bedre til å spille, så jeg tenker vi sier gitaren gjorde jobben til å begynne med. Er det én spesiell låt du skulle ønske det var du som hadde snekra sammen?

Der er det mange å ta av. «Magnolia Mountain» av Ryan Adams er en veldig god kandidat.

Det er utvilsomt en hel skog av kremlåter der ute, og den er definitivt blant de beste. Fantastisk låt fra et like fantastisk album. Nevn de fem artistene som har betydd mest for deg?

I tilfeldig rekkefølge: Ryan Adams, The Holstein United Bluegrass Boys (THUBB), U2, Tor Konstalij, City and Colour

Jøss. Her var det litt av hvert. Helt nydelig. Så til noe mer graverende: Hvis det var et liv etter døden, hvilket album ville du tatt med dit?

Øyslebø Sangsøstre – Sørg ei for dager som kommer.

De har jeg aldri hørt om engang. Har ikke hørt albumet heller, selvsagt, men lover herved å gjøre noe med det. Så, helt til slutt. Hvordan føles det at enkelte mente du laget det beste albumet i 2018, og hva er planen for den eventuelle oppfølgeren?

Det er helt ubeskrivelig. Jeg har aldri brukt så mye tid på noe som jeg gjorde med denne skiva. Så det er klart at når noen liker det, så betyr det alt. Bare det å bli lagt merke til i 2018 virker til tider umulig. Drømmen er jo å lage noe som betyr noe i andres liv.

Jeg er godt i gang med ny skive. Jeg hadde faktisk skissene til en full plate liggende, men valgte å legge den til side for å skrive mer her og nå. 
Dette høres sikkert ut som verdens største i-landsproblem (og det kan det hende at det er), men jeg har brukt mye tid på å finne en plass til skyldfølelsen over å bo i det landet jeg bor i. Det er ikke det at alt er perfekt her heller, men problemet er at vi lever som om «folk flest» har det som oss, og at vi har funnet fasiten på det gode liv. Så det blir nok et postmoderne album av en vanlig fyr som bor i verdens (nest) lykkeligste land.

Du har laget noe som betyr noe, uten tvil. Og vi kan knapt vente på at neste plate skal komme seilende inn i våre liv … Takk for praten Borgar. Vi gleder oss til fortsettelsen.