Rock'N'Roll , For Faen!

Kosmik Boogie Tribe, eller KBT for oss som elsker dette bandet, består av Thomas Brenna (vokal), Morten Lunde (gitar), Magne Vannebo (trommer), Eirik Melstrøm (gitar) og Vegard Strand Holthe (bass). De av dere som digger rock'n'roll og er litt bevandret i den norske rockefaunaen vet at dette er krem-rockere kjent fra en rekke andre band, og dere som ikke kjenner til dem liker sannsynligvis Kygo, Gro Anita Schønn eller Wenche Myhre, så ei oppramsing av tidligere bravader vil være å kaste perler for svin. 

KBT debuterte i 2012 med Balls, Bullets and Blues, og fulgte opp med bunnsolide Suck More Piss i 2016. Men, det var med 2018-utgivelsen We're Not Here To Fuck Spiders at de ikke bare suste opp i rockens eliteklasse, men etablerte seg som undertegnedes favorittrockere. Boogierock, garasjerock, rock'n'roll, hardrock, punkrock. Kjært barn har mange navn, og KBT kan lett krysse av alle sjangre. De mikser alt det fete og deilige i rocken, skriver kule og fengende melodier, og klarer å formidle at de er i businessen med et eneste formål - ha det gøy og sørge for at de som hører på føler det samme. Det er rock'n'roll som rock'n'roll skal være.

På sin fjerde utgivelse, Let's Rock the Fuck Out!!!Vol.1, får vi servert ei god blanding av outtakes, coverlåter, tidligere uutgitt snop og liveopptak. Slike utgivelser føles ofte unødvendige, og ender stort sett opp som støvsamlere. Så kan dette være nødvendig å ha i samlinga? Er dette noe å bruke dyrebar tid på? Svaret er verdens største dobbel-JA. Liveopptakene viser den kuleste siden av bandet, når de står på scena og bare øser på. Outtakes'ene er av sorten som får meg til å tenke "Wow, hvordan er det mulig å ikke finne plass til disse låtene på skiva?". Og coverlåtene? De er ikke bare av det spennende slaget, men spilt så kult og særegent at de føles livsviktige.

Simen Jeistad, Morten Lunde sin gamle kumpan fra Mormones og gitarist i Shit City, har mikset liveopptakene og re-mastret alle låtene på skiva, Ruben Willem har spilt inn og mikset "Slow Death" i Caliban Studio, mens Lunde/Storkås har spilt inn og mikset resten. Coveret, som er av typen "spesiell utbrettsvariant", er prydet av et dritstilig bilde av bandet på scena, fotografert av Rune Goddokken, mens resten av bildene er tatt av selveste Ednul Netrom. Den mannen kan litt av hvert. 

Karene sparker maksimalt fra allerede på første spor, "Dirty Farmer". For noen år siden fikk jeg en e-post fra en hyggelig kar som heter Pål Erik Gulliksrud. Han kunne fortelle meg at han hadde lagd en film som jeg kanskje kunne være interessert i. Bøndenes Brorskap - Franske Fristelser het herligheten, og var en både festlig, interessant og spesiell film som jeg satte stor pris på. Men, noe omtale ble det ikke, siden vi nå en gang driver på med musikk hos The Wilhelmsens. En av de tingene jeg virkelig bet meg merke i var det kule soundtracket, og av alle de barske låtene så var det altså "Dirty Farmer" som utmerket seg mest. Jeg måtte hoppe noen ganger i filmen, tilbake that was, for å få med meg låten en liten haug av ganger. 

I'm a dirty farmer
Not a french nobleman
I drive my tractor
You're just Peter Pan

KBT mater på med traktorbass, tighte riff, fete gitarer i begge kanaler, et farlig komp, og en vokalist som høres skummel og ur-sint ut. Thomas Brenna er lett den kuleste vokalisten vi har å by på her på berget, og allikevel er det sånn bortimot ingen som kjenner til han. Hvis vi tar med de 7,7 milliarder skapningene på kloden som kan kalles mennesker, så vil jeg tro at sånn cirka 0,0003 promille har hørt han synge, mens minst halvparten burde ha gjort det. Da trekker jeg fra munker, de som mener at rock er synd, og alle luringene som foretrekker trekkspill og dansegallaer.

Fra samme session som "Dirty Farmer", hos Endless Tinnitus sommeren 2016, kommer "Who's a Punk". Her snakker vi om en snedig og kul låt som var totalt ukjent for meg, skrevet og spilt inn av det amerikanske pønkorkesteret Rokker i 1979. Låten het opprinnelig "Who's a Punk (Your Mother)", og er så fet at jeg har et oppdrag nå: sjekke ut Rokker! Den siste låten som er hentet fra denne særdeles produktive sommerkvelden hos Endless Tinnitus er "Levande Begravd". Nok en coverlåt, nok en låt fra 1979, nok et pønkorkester, men denne rakkeren er skrevet av svensken Fredrik Wadling. Wadling var frontmannen i bandet Liket Lever, og versjonen de spilte inn ligger nærmest det KBT byr på. Sjekk ut på YouTube, eller lytt til versjonen Wadling spilte inn til soloskiva Something Wicked This Way Comes (1989). Eller, aller best, spill KBT sin versjon. Drithøyt. For dette er fete saker.

Så, til outtakes-avdelingen. Igjen en coverlåt, men det er bare så vidt. Vi snakker nemlig om The Mormones-låten "Which Doctor?", en låt Morten skrev da han utgjorde 50% av den sykelig tøffe Lillehammer-duoen. Opprinnelig kom den ut på skiva Dra Til Hælvette (2005), og kjenner du ikke til bandet bør du gjøre noe med det. Fort. KBT spiller låten som om de elsker den, noe de sannsynligvis gjør. Fete bassganger, intens hamring på trommeskinn, standsmessig ulvekoring, dritstilige riff, og Brenna som brøler som om han er besatt. Dæven steike. Men, den heftigste rosinen i pølsa er for meg "Shitkicker". Sammen med "Which Doctor?" var de planlagt for Suck More Piss, men kom altså ikke med. Når jeg nå har blitt kjent med låtene så tenker jeg at det var noe bortimot en arvesynd å ikke ta dem med på skiva den gang. "Shitkicker" er så rock'n'roll at låten burde poppe opp når du søker på rock på www.

Hey, boys and girls!
You're absolutely right!
We're gonna fuck you in the ass!
All night!

Og, ja, denne høykulturelle lyrikken skal skrives med utropstegn. Brenna brøler nemlig disse banalitetene ut, som om det er bortimot verdens viktigste budskap.

Det er fire liveinnspillinger til på Let's Rock the Fuck Out!!!Vol.1, alle spilt inn på Sort & Blå Scene i april i fjor. Tre av låtene er hentet fra We're Not Here To Fuck Spiders, i tillegg til "That's What Mama Said", en låt KBT bruker å spille live når de får et intenst sug etter å pøse på med gitarer, kjøre på med ymse komp som trekker ut og maler på, og bare kose seg på scena. Låten ble spilt inn av australske Coloured Balls i 1973, et band en av bandets store helter, Lobby Loyde, spilte i. Loyde er óg en av låtskriverne, og låten er tidligere bl.a. spilt inn av Stephen Malkmus (Pavement). KBTs versjon av låten består av heftige doser feedback, Magnes taktfaste hamring og gjentatte klasking på symbalene, Vegards monotone bassisering, og til slutt et band som bare brøler ut "that's what mama said!", noe som fungerer som en katalysator for å varme sjela mi.

Låtene fra det siste studioalbumet åpner med en låt alle rockere i verden burde elske, "Pablo Was Here". Dette er KBT i topp boogieform, bandets AC/DC-nikk, med et riff som føles legendarisk og en Brenna som innimellom kan minne om Bon Scott. Morten synger andrestemmen på et vis som sender oss rett i festmodus, og måten han og Eirik deler på gitaroppdraget er av Thin Lizzy-klasse. Herlighet for en låt. "We've Got the Cash" er for anledningen omdøpt til "Who's Got the Cash". Om de er drukket opp, brukt på burgere eller stappet i lomma til noen får vi ikke svar på, men at det er et band som er fulle av energi og spillelyst skjønner vi umiddelbart. Siste låt ut er den lyriske höydaren "Piss, Punk and Pie". KBT i Motörhead-gata er alltid kult, og her dundrer de avgårde. I tillegg topper de med brillefin koring, mens overgangen og taktskiftet som ender opp i hyllesten av urin, pønk og kake med kjøtt sitter som et skudd.

De siste to låtene på albumet er coverlåter. Og her snakker vi virkelig om to låter som på ulike måter forer rock'n'roll-hjertet mitt på ypperlig vis. "Disco Junkies" fordi det er en fet låt, men like mye fordi vi snakker om en låt og et band jeg ikke hadde noe større kjennskap til. Vi snakker om australske The Victims fra Perth, og en låt de spilte inn i 1978 og slapp på femspors-EP'en No Thanks To the Human Turds. Hvem var så The Victims, lurer du på? Låtskriveren, Dave Faulkner, startet i 1981 Hoodoo Gurus sammen med en annen i bandet, James Baker. Og Baker kjenner alle vi som elsker rock fra livsviktige band som The Scientists og Beasts of Bourbon. KBT vet å finne gull, med andre ord. Den andre låten elsker jeg ene og alene fordi det er en av historiens kuleste låter, og fordi KBT spiller den så bra at det er til å få fnatt av. Vi snakker rett og slett om Flamin' Groovies og klassikeren "Slow Death". Her er det ikke mer å si enn sett på låten, jekk deg en øl, len deg tilbake i godstolen, og nyt! Dæven døtte.

I called the doctor/In the morning
I had a fever/It was a warning
She said "There's nothing I can prescribe
To keep your raunchy bag of bones alive"
I got some money left for one more shot
She said "God bless you" I said "Thanks a lot"

It's a slow, slow death

Kosmik Boogie Tribe har altså levert nok en kanonskive. De beviser en gang for alle at de er noe av det kuleste, beste og feteste vi har å by på når det kommer til rock'n'roll. Og, best av alt? Vi snakker om Vol.1 her, noe som mer enn antyder at det kommer mer av denne sorten. Jeg vil tro at Robert Dyrnes og Kari Westergaard har et ønske om at dette skal bli en serie av KBT-skiver som ikke stopper før vi når Vol.10. Minst. Og da har de berget rocken egenhendig. Verdens største 6'er, med andre ord.