Bilde

Secret Treehouse - The Big Rewind

Den er vel ikke ny lenger, men det betyr ikke at den ikke fortjener oppmerksomhet. The Big Rewind kan hende vi snakker om i mange år. Noe pop er ferskvare, og noe er solid. Det Secret Treehouse driver med har ingen best før-dato.

Det er ikke mangel på musikere og talenter i Bergen, og Secret Treehouse bekrefter alle påstander om Bergen som musikkfabrikk. Det er ikke sikkert du ha hørt OM Secret Treehouse - hos meg har de i hvert fall gått under radaren. Heldigvis fikk jeg denne i fanget, og du verden som jeg har kost meg med denne.

Noe annet er at du antakeligvis har HØRT Secret Treehouse, for tittellåta fra debuten deres har blitt spilt på radio. En fin poplåt som bygger seg opp, og den har ikke formelen med vers-refreng- osv., med den setter seg fast når du har hørt den. Litt rart at dette var singelen, for det er ikke den beste låta på albumet, men her er det trangt om plassen i toppen, så det er sagt.

Albumet åpner med en techno-lignende  intro, men den snur om og bandet Secret Treehouse kommer til syne (feil sans å bruke, men i mangel av noe bede...), for det er et klassisk oppsett, dette bandet: Vokal, gutar, bass, trommer og keyboards, men vi skriver 2019 da dette albumet kom, så selvfølgelig er det programmeringer og synther her, men ikke i større grad enn at det låter organisk og ekte. 

ST

Vokalen til Anja Berre bærer disse låtene og tekstene, og bandet maner fram elementer fra 80-tallet, 90-taller og 2000. Jeg tror det er akkurat i dette bandet scorer høyt hos meg. Det er ikke danse-pop, det er litt mer "intelligent" enn det.

På 90-tallet kom det en del indiepop-band, og det er den arven Secret Treehouse forvalter. Der Cardigans slapp tar de det et skritt videre, de tar maskina til Florence og gjør det mer organisk, så dette er pop vi rockere kan sette pris på. I tillegg ligger det et mørke i bunnen på noen av låtene, som i Man from Tuhama, som trekker bandet i mer retning av den mørke indierocken på 90-tallet. Men så har du kontrastene, som på Wrong Hands, som er en mer lettbent pop-perle. Denne låta er et slående argument i diskusjonen om popmusikk er interessant! Det hele avrundes av en akustisk låt, gitar og vokal, og det slutter ikke en gang på grunntonen i sangen, så du blir hengende og vente på mer. Begynn albumet på nytt igjen, er mitt råd.

 

 

Kategorier