For the Love of Nord-Norge

Marius Kromvoll og Paul Daniel i rock'n'rollpønkblues-duoen Quarter Wolf elsker Nord-Norge. Ikke på en sånn "strøken modell på 23 forelsker seg i milliarder på 81"-måte, men på en genuin, ekte måte. De liker naturen her nordpå. De digger Bastard og Blårock. De klarte å nyte hvert sekund de var på Senja da de spilte under Leirvaag Musikkfest sommeren 2020. De har sansen for nordlendinger. De har Mack Isbjørn som favoritt-øl. De synes at verdens beste hamburger er å få på Blårock. Og de velger seg Bukta om de skal dra på en festival. De er med andre ord reserve-nordlendinger, på god vei til å bli erklært som fullverdige nordlendinger. Nå spiller de altså på Blårock, og da er den berømte sirkelen så godt som sluttet.

Med seg nordover har de en rykende fersk singel, og den bør det bli rift om. Den er presset i kun femten eksemplarer og består av to nyinnspillinger. A-siden er "Let's Go North", en låt skrevet i eufori etter at karene spilte nordpå forrige sommer. B-siden er ikke overraskende en dritstilig coverversjon av Jon Spencer Blues Explosion sin alvorlig stilige låt "Wail" fra Now I Got Worry (1996). Den er bare så barsk at det er spinnvilt, og Quarter Wolf gjør selvsagt ikke låten til skamme.

Men, det er "Let's Go North" jeg må si noen ord om, og som Marius har lagd en festlig musikkvideo til. Han har funnet fram Last Train-capsen og Fucking North Pole Records-skjorta si, og synger inn i kamera. Paul bidrar med koring på refrenget, og resultatet har blitt knall. Low budget og kreativitet kommer karene langt med. Årets feteste video. Lett. Noe inhabil er jeg riktignok, med det betyr lite i denne sammenhengen.

Et fett riff, nydelig hamring på trommeskinn, og et allsangprega refreng. Mer trenger vi ikke, spesielt når bridgen er av det aldeles nydelige slaget. Og de som påstår at teksten ikke betyr noe i en rock'n'roll-låt kan bare skygge banen, for her snakker vi om ei hel helg gjenfortalt i løpet av tre vers, et refreng og den allerede berømte bridgen.

Forhistorien er at undertegnede har en liten festival på Senja, Leirvaag Musikkfest, og som alle vet så ble vi truffet av en litt lei pandemi våren 2020. Konserter og kulturaarangementer ble avlyst over en lav sko, men min lille festival ble gjennomført. Og Quarter Wolf spilte, sammen med bl.a. Kosmik Boogie Tribe, bandet både Quarter Wolf-karene og undertegnede mener er landets feteste rockeband. Og for å gjøre ei lang historie kort - de kom, de spilte og de dro. Men mye skjedde, og det synges det om i "Let's Go North".

Dead year, Time Gone bad, No place to go, No fun to be had
Along came Johnny 
With a no brainer proposition
Wanna play at my festival?
In an isolated position

Refrenget gjenspeiler karenes forventninger til å endelig få spille litt rock'nroll, til midnattsol og knakende fine sommerkvelder, og rett og slett komme seg vekk fra Oslo for å gjøre noen sprell og ha det festlig.

Let’s go north and have ourselves some fun
Let’s go north and freak out in the Midnight sun
It’s time to escape and do all that’s left undone
Let’s go north for one last chance of fun

Så følger ei reinhekla gjenfortelling av forholdene i Gryllefjord, hva som skjedde da de covret KBT-låten "The Lot" (Thomas er altså herr Brenna i KBT), kaldt øl og sprit backstage, og ikke minst ei natt som aldri endte. Eller, den gikk som alle andre netter over til morgen, og da sluknet herr Kromvoll. På en snøscooter. Only in Nord-Norge.

Thomas sat on the shitter just as we covered his song
Free booze backstage, what could possibly go wrong?
We got our very own house, stocked with beer, such a sweet, sweet deal
Next thing I know, I woke up on a goddamn snowmobile

"Let's Get North" har altså en bridge, og her presenteres line-upen, noe som gjør dette til den fineste av de fine bridger. Når Marius i tillegg sniker inn en hilsen til undertegnede så er jeg jeg jo programforpliktet til å mene at det ikke kan bli finere enn dette. Og så må jeg jo bare snike inn at det var en helvetes fin line-up, og ei heftig, vindfull natt som blåste ned alt av telt og vindskjerming, dokumentert i videoen. Det skal legges til at det var flere enn jentene som hylte hysterisk til The Modern Times, og Dag Vagle fikk 99,8% av de tilstedeværende til å felle minst 1000 tårer.

Girls crying out for Modern Times
Dag V made my eyes water
KBT and White Trash Blues Band Played rock’n’roll like no other
Rumblin Retards and young miss Bye
What a line up, what a place to be
Hey, Johnny, we owe you plenty
For the only fun we had in 2020

Den musikalske fortellingen runder av med at mannfolk pisser i fjæra, Robert og Kari var her - noe de alltid er, som (betalende) hedersgjester, og Asgaut i White Trash Blues Band (som Marius og Paul delte hus med) suste ned loftstrappe med hodet først, før han knuste en kjøkkenstol. Alt dokumentert i videoen.

For en låt, for et band, og for en video.

Enjoy!