Nært og vakkert

Trioen bestående av Dag Vagle og Erlend Aasland i tillegg til Randi selv, har for lengst vist at de hører til i toppskiktet (i mitt univers i alle fall) når det kommer til å skape visemagi - både i studio og rundt om på de mange scenene de har stått på. Så når trekløveret nå er aktuelle med nytt album, er det ingen overraskelse for The Wilhelmsens at de bare befester sin posisjon blant sangfugler og andre som vet hva det vil si å skape musikalske opplevelser for folk som har vett nok til å utsette seg selv for slikt. Jeg er bombesikker på at mange som innbiller seg at de ikke liker viser og sånt, tar helt feil. Jeg føler at enkelte musikkelskere er litt forutinntatte når det kommer til segmentet vi snakker om her. Det er kanskje ikke så rart, for visebegrepet er nok forholdsvis misvisende - akkurat som jazzbegrepet er det.

Denne gangen har Randi & Co fått med seg en av mine favorittmusikanter, nemlig multiinstrumentalist og tusenkunstner Tarjei Nysted. Med en av hans kaliber på laget kan det bare bli bedre. Det hjelper også som alltid at lydkunstner Erik Hillestad har lagt sin producer-hånd over åndsverket. Når det er stille mellom toner og harmonier kan vi høre den berømte knappenålen falle, noe som selvsagt fører til en helt guddommelig dynamikk. Plata er full av små stille rom som hele tiden driver sangene videre, og som tillater hvert enkelt instrument og hver enkelt stemme til ekspandere og stå der så tydelig i full blomst rett foran øynene på oss (eller var det ørene?). Randi har en klar og tydelig stemme som virkelig passer perfekt for både sanger og lydbilde her, og når landets fineste vokalist, Dag Vagle, blander seg i miksen, gir dette vinger til både henne og den store helheten - og nei, jeg glemmer ikke Aasland som er en like viktig faktor for at resultatet har blitt som det har blitt.

Det er alltid en kunst å få et album til å henge riktig sammen. Gi lytteren et inntrykk av helhet og den gode følelsen jeg velger å kalle "albumfølelsen". Dette har med låtmateriale, låtrekkefølge og ikke minst uttrykk å gjøre. Når det kommer til "Hjem", er alt det nevnte på plass, og undertegnede har kjent på dette med et smil hver gang jeg har satt meg ned med plata. Tekstene som er skrevet av Helge Torvund og Tytingvåg selv, er nære, vakre og som balsam i en verden så full av djevelskap som nå. Så mitt gode råd er til enhver musikkelsker som trenger et, skal vi si åndelig pusterom, å være i for en stakket stund... Lytt til dette albumet, gjerne med en pils eller en drink du liker, sånn bare for å gjøre omgivelsene mer mottagelig for det vakre som venter. Det er alt jeg trenger å si, føler jeg. Et helt nydelig album.