Øyafestivalen 2023

Pigs pigs pigs pigs pigs pigs pigs

Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs var uten tvil det jeg og brodern gledet oss mest til å se på Øyafestivalen. Så snart jeg hørte at de skulle spille, var jeg fast bestemt på å skrive om dem, siden jeg er en stor fan av deres nyeste album "Land of Sleepers" og "King of Cowards" fra 2018. Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs er et metalband fra Newcastle, Storbritannia, som ble dannet i 2012. I løpet av de siste 10 årene har dette energiske bandet brakt sin "bråkete rockemusikk" til fans spesielt i Europa og USA, og har klart å bygge opp en solid tilhengerskare innenfor metalmiljøet.

Lørdagen startet litt rotete for meg og Simen, da vi ved et uhell tok t-banen i feil retning og endte opp på Majorstuen. Dette var en passe pinlig tabbe, ettersom vi hadde tatt samme t-bane til Tøyen de siste fire dagene. Vi måtte løpe til plattformen på andre siden for å rekke den riktige t-banen, siden klokken var 16:35 og Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs skulle på scenen kl. 17:00. Vi måtte jo ha tid til å kjøpe øl og sikre oss gode plasser.

Til slutt kom vi til Tøyen med litt bedre tid enn vi trodde, kjøpte øl og fikk til og med sjansen til å slappe av på gresset i Hagen og ta en sigarett mens vi lyttet til deres korte, men deilige lydsjekk. Klokken ble 17:05, og da entret bandet scenen og kjørte umiddelbart på med en energi som raskt smittet over på publikumet.

Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs leverte en eksplosiv og energisk opptreden med sin unike og kraftfulle blanding av stoner rock, psykedelia og tung, brutal rock, og klarte å "lørveriste" publikum og skape en intens atmosfære på scenen.

Bandets uttrykksfulle vokalist og voldsomme gitarriff sørget for at forestillinga ble skikkelig ørefyll. De fanget publikum med hypnotiske låter og uforutsigbare musikalske vendinger. Pigs pigs pigs pigs pigs pigs pigs klarte virkelig å levere en minneverdig konsertopplevelse, og på nært hold fikk vi virkelig føle på urkrafta i deres musikk. Jeg kan med sikkerhet si at Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs leverte en av de råeste opptredenene jeg noen gang har sett. Bandets klassiske old-school metal var en opplevelse jeg aldri før har opplevd live. Det var virkelig en minneverdig stund, så tusen takk Øyafestivalen.

Terningkast 6

nonne

Endelig har jeg fått mulighet til å skrive om min favoritt Tromsø-duo, nonne! nonne er et psykedelisk postpunk band fra Tromsø, som lager de fineste dansbare melodier. Guttene, Erlend og Gustav, startet sammen for et par år siden, og etter en rekke konserter i Tromsø, bl.a. på Bastard og under Buktafestivalen, var de nå mer enn klare for Øya. Sjekk ut albumet Omf! som ble sluppet tidligere i år. Det er fint, det.

nonne tok publikumet på Øya med på en fascinerende lydreise. Deres opptreden var som en turbulent opplevelse av tankevekkende audioinntrykk, og etterlot publikum i en transeaktig tilstand. Nonnes intrikate gitarspill og tromming, kombinert med et luftig vokalarbeid, skapte en suggererende atmosfære som føltes både nostalgisk og nyskapende. Bandets evne til å sømløst blande klassisk psykedelia med moderne elementer er bemerkelsesverdig, og deres nærvær på scenen utstrålte en fengslende energi som fanget oppmerksomheten til publikum gjennom hele konserten. nonne satte utvilsomt sitt preg på Øya, og leverte en opptreden som var et sant testamente til kraften i psykedelisk rock. Puh!

Duoens opptreden torsdagen var en ekte nytelse for fans av alternativ rock, med dristige lydbilder og intens vokal. De skapte virkelig liv i folket (burde spilt på en større scene enn Biblioteket, men), og deres tilstedeværelse på scenen var nærmest hypnotiserende. Publikum ble dratt inn i deres mørke og gripende musikk, og det var tydelig at nonne hadde en sterk forbindelse med sitt publikum.

Med sterke låter som "Ikke Normal" og "Kun En Passasjer" skapte de en intens stemning som varte gjennom hele opptredenen. Deres evne til å blande melodier med rå energi gjorde at de virkelig skilte seg ut på festivalen. nonnes opptreden vil utvilsomt bli husket som en av de mest minneverdige øyeblikkene under årets festival for min del. 

Terningkast 5

boygenuis

Bare for å konstatere det først som sist: boygenius leverte en uforglemmelig konsert. De imponerte publikum med sin unike kombinasjon av vakre stemmer og musikalske stiler. Trioen, bestående av Julien Baker, Phoebe Bridgers og Lucy Dacus, ga oss en kraftfull opptreden som fanget både damenes individuelle talenter og samspillet som gruppe. Med sanger som "Me & My Dog" og "Bite the Hand," skapte de en stemningsfull atmosfære og ga publikum en minneverdig konsertopplevelse.

boygenuis er en imponerende sammensmelting av indie-artister fra USA, og de hadde gleden av å opptre på Vindfruen-scenen fredag, for de så virkelig ut som et band som trivdes svært godt sammen. Selv om scenen var av middels størrelse, ble den raskt en kamparena da en betydelig mengde mennesker ønsket å få med seg nettopp dette bandet. Det ble ganske kaotisk for både meg og broren min, siden vi var tidlig ute og forsøkte å stå fremst.

Noen litt frekke ungjenter insisterte på at de fortjente å stå foran oss, siden boygenius var deres favorittband, uavhengig av at de kom kun fem minutter før konserten begynte. Men nok om de negative aspektene – endelig begynte konserten, og den enorme folkemengden var utrolig oppspilt, inkludert meg selv. Det var virkelig en elektrisk stemning i luften!

Jeg var kjempespent, spesielt siden jeg er stor fan av Phoebe Bridgers og har hørt en del på de andre artistene i boygenius. Damene leverte virkelig en fantastisk opptreden, og stemmene deres komplementerte hverandre helt perfekt. Personlig opplevde jeg musikken til boygenius som en form for mental lindring, og sangtekstene var så gripende at de nesten fikk meg til å gråte, selv om brodern kanskje hadde en annen oppfatning. Jeg ble spesielt dratt mot Phoebe Bridgers, siden jeg dessverre ikke fikk sjansen til å se henne da hun spilte på Øya i 2018.

Bandet spilte utrolig bra, og lydkvaliteten var fantastisk der jeg sto. Imidlertid hørte jeg i etterkant fra flere venner som sto lenger bak at lyden ikke var så bra for dem, og de kunne ikke høre musikken ordentlig. Dette er definitivt noe Øyafestivalen kan jobbe med til neste år. Når det gjelder konserter på Vindfruen-scenen, har jeg personlig kun stått fremme, så jeg har bare gode erfaringer. Så, tusentipset blir: Stå langt fremme!

Alt i alt ble jeg enda mer forelsket i boygenius etter konserten enn jeg allerede var da jeg kom til Oslo. Det var virkelig en minnerik opplevelse

Terningkast 5