Baby Woodrose – 21st Century Slave (Bad Afro Records)

 Lorenzo
Danske Baby Woodrose, ledet med stødig hånd av Lorenzo , kommer i september med albumet “Freedom”. Det blir bandets niende studioalbum så langt jeg kan se, i tillegg til livealbum og et par samlere med b-sider og rariteter, siden de slapp den knakende tøffe debuten Blows Your Mind i 2001. Andreskiva, Money For Soul (2003), er ei skive jeg stadig trekker fram som et av mine absolutte favorittalbum i sjangeren, og et av de tøffeste album noensinne gitt ut av et skandinavisk band. Faen, det er ei av de tøffeste skivene jeg vet om. Punktum. Og, de har alltid gull på sine album, så jeg kan trygt si at jeg gleder meg veldig til danskenes utgivelse ligger på tallerkenen i kjelleren.
 
For et par måneder siden slapp de den første singelen fra Freedom, deilige “Open Doors”, og i dag kom altså den andre godbiten fra skiva. Nå har jeg sniklyttet til hele albumet, og kan trygt komme med et kjempehøyt “Dæven!”, noe de fleste vil skjønne etter å ha hørt “21st Century Slave”. At de i tillegg har lagd en dritkul video til låten er bare en gedigen bonus, og det at Pelle Demant står for regien er bare som det skal være. Born To Lose, hans film om Lorenzo, er såpass knall at vi herved anbefaler den for alle som liker rock.
 
Baby Woodrose var pionerene som fikk psykedelisk rock’n’roll fram i lyset igjen, som gjorde garasjerock hipt i Norden, og som ga stonerrocken et ansikt flere og flere likte. I løpet av de femten årene de har gledet oss som liker fuzzpedaler, syrerock, funky rytmer og skitten lyd, har de utviklet seg til å bli et av de viktigste skandinaviske band gjennom tidene. Lorenzo selv låter ikke bare som Roky Erickson i disse dager, han begynner pinadø å se ut som ham óg. Og, bare for å ha det konstatert med en gang: Roky er kongen.

 

The thought police
are kickin’ out my door
it gonna take much more

Baby Woodrose har lagd ei skive inspirert av tittelsporet, “Freedom”, en låt bl.a. Richie Havens gjorde kjent under sin Woodstock-opptreden i 1969, og som våre danske venner har spilt live i ett års tid. Selvsagt på grisekult vis. Vi snakker om en urgammel gospellåt, eller negro spiritual om du vil, som handler om slavenes kjipe tilværelse og alt det håpløse europeere påførte primært afrikanere av lidelser. Denne “slavesangen” inspirerte Lorenzo til å skrive en solid håndfull moderne slavesanger, de åtte øvrige låtene som utgjør det nye albumet. Tema blir utrivelige saker som tankekontroll, hjernevasking, slaveri i alle fasonger og god, gammel undertrykking. De første verselinjene i “21st Century Slave” forteller oss at vi skal ut på en psykedelisk, lyrisk reise. Drømmer stjeles, vår mann overvåkes, og galskapen ligger rett under overflaten.

Melodien som følger denne lille epistelen er av det hypnotiserende og lekre slaget, med et repeterende riff som fester seg til hjernebarken umiddelbart. Det semi-funky kompet er av solid Baby Woodrose-merke, sånn som øyeblikkelig får meg i godt humør og gjør meg klar for fest. Lorenzo er en sann mester i faget, og vet nøyaktig hvilke knapper han skal trykke på for å skape ei stemning som går rett hjem her i gården. Vokalprestasjonen er det lite å utsette på, med litt vreng, intenst som alltid, og i det herlige terrenget midt imellom Roky Erickson og Ebbot Lundberg.

Med to knakende flotte låter ute allerede er det bare å begynne å glede seg til Freedom. September blir garantert en fest. Det kommer Baby Woodrose til å sørge for.

Vurdering: 9.0/10

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert