Dingus – Ahead of Her Game (Safe & Sound Recordings)

Dingus - Ahead of Her Game

“Jøss… Har en hybrid mellom Greg Cartwright og Will Oldham stjålet Neil Youngs munnspill og skrevet en helt avsindig flott liten låt”, var det første jeg tenkte da jeg hørte singelen Ahead of Her Game for en stund siden.

Men, nå vil jeg etter denne tanken bare understreke at det ikke føles som om noe som helst er “stjålet” her. Ikke direkte i alle fall. Det er jo selvsagt umulig å skrive musikk som skal være hørbar i dag, UTEN å låne NOE fra det som gjennom årtier er komponert og sluppet ut på oss sultne musikksjeler, så i den sammenhengen er det heldigvis lett å finne både referanser og gjenkjennbare elementer i det meste som kommer ut i dag. Så også når Drammens baserte Dingus kommer på banen med den helt nydelig låten de altså har kalt “Ahead of Her Game”. For dette minner om både Bonnie Prince Billy, Reigning Sound og Neil Young (når sistnevnte er i americanahumør). Men det er også en egenart å finne her, og den ligger i helheten når alle elementene settes sammen til en sang, eller låt som dette. Aleksander Austad (sang, gitar og munnspill) har en egen klang i sin lett nasale stemme, og den, selv om den kan minne om de nevntes, fremstår som original nok, og dessuten som både erfaren og sjarmerende autoritær. Det kjennes som om mannen har vært her på kloden en stund, selv om han sikkert var født rundt den tiden indikasjonen på opplevd liv kunne eller burde ha funnet sted. Skjønner? Nei? Vel… Ikke jeg heller.

Men lå oss ikke gjøre dette så vanskelig. Dette er rett og slett norsk americana av ypperste merke, fra Drammen, der de brygger Norges beste øl, etter min øltørste mening. I alle fall i stor skala. Og nå brygger de altså framifrå musikk også. Ja, jeg vet det finnes flere flotte folk fra Drammen. Men ikke akkurat her og nå.

Dinguspresse

Med seg i dette bandet har Herr Austad noen andre fine og jævla dyktige unge menn: På gitar, piano & vokal: Emil Kraugerud, på bass: Simen Kjeksrud, bak trommene: Stian Kjeksrud og på lapsteel: Jens Christian Wiik. Tilsammen utgjør de altså Dingus, et band jeg har meget store forventninger til i tiden som kommer. Meget stor tro er hva jeg har.

Det bobler altså i norsk rock. Jeg har sagt det før, og det er en sann fryd å si det igjen. Det yngler og gror blant hillbillys, honky tonks, singer/songwriters, rockere, poptryner og americanafolk i fedrelandet for tiden. Nye små plateselskaper, som for eksempel Safe & Sound Recordings, Vestkyst Records, Snaxville Records, Jansen Plateproduksjon, CGR, Øksekar og en rekke andre som jeg sikkert også burde ha nevnt. De blir selvfølgelig nevnt etterhvert, Det er helt klart. Men poenget er: Det bobler og bruser her på bjerget, og det liker vi i The Wilhelmsens veldig godt.

SÅ! Gjør deg selv en tjeneste. Lytt til Dingus. Her snakker vi perfekt instrumentering, smakfullt arrangert, og meget imponerende gjennomført.
Om noen hadde sagt Kentucky eller North Carolina, hadde jeg ikke stusset i det hele tatt.
Og ja… Elsker stemmen til Aleksander. Den er sjelden, og minner bare litt om andre sjeldene stemmer. Og jeg tar av meg hatten for DINGUS. Selve ordet “dingus” kan bety mye rart, men det driter vi i akkurat nå. Sjekk ut denne låta. Det er lurt.

 

Vurdering: 8.5/10

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert