Darling West - Vinyl and a Heartache (Vestkyst Records)

La meg være den første til å innrømme at jeg har en noe uheldig fordom som forteller meg at jeg gjør best i å snu ryggen til musikk der vakre kvinner synger med en himmelsk nydelig stemme. Det dreier seg om den gamle tøvete historien om at det skal faen så godt gjøres å finne noen form for innhold som kan ha en interessant substans, når innpakningen er så perfekt at det rett og slett er litt nifst. Er dette teit? Javisst er det teit. Det er direkte tåpelig, men vanskelig å gjøre noe med. Sånn er jo fordommens natur. Teit og tung å kvitte seg med.

Men så hender det jo at man tar skrittet, man dykker inn i musikken, og er den overbevisende, glemmes alt fjaset om trangsynthet momentant. Man havner i sangen, blir tatt av stemmer og instrumentering, og forsvinner inn i en tilstand der fordommer er et fremmedord, eller ikke eksisterende.
Når jeg nå dykker ned i musikken til det for meg nye bekjentskapet, Darling West, (har selvsagt hørt om debuten Winter Passing fra 2014 med spellemann-nominasjon og greier, men jeg har aldri lyttet til bandet før) vil det vise seg om jeg atter får bekreftet at fordommer er for gamle idiotiske tullebukker, óg om jeg er en sånn. La meg fort legge til at jeg heldigvis har få fordommer ellers, men når det kommer til noe så livsviktig som musikk, har jeg dessverre noen. Eller heldigvis i enkelte tilfeller. Det hender selvsagt at mine forutinntattheter har noe for seg. Men nok sagt om fordommer og annet dill. La oss heller finne ut av dette albumet som har en så praktfull innpakning, og som Vestkyst Records slipper i dag.

Først og fremst er det jo bare å slå fast at musikantene i aksjon her, er av det aller ypperste slaget. Vi snakker elitemusikere som har vært ute en vinternatt, en sommerdag, en vårmorgen og en sen høstkveld, og som veit å sno seg. Dette gjør selvsagt ikke at dette produktet som her blir presentert, er av like stor kvalitet, automatisk. Det er mye som skal klaffe på det kunstneriske planet, både når det gjelder låtskriving og uttrykk, og også når det kommer til albumet i sin helhet. Kjemi mellom de tre aktørene som utgjør trioen Darling West, er selvsagt også et element. Den som eventuelt kommer til overflaten når vi som lyttere setter oss godt til rette.
Jeg føler meg på "merkelig vis" litt på hjemmebane når jeg nå har satt meg ned for å lytte til denne skiva gjengen har valgt å kalle Vinyl and a Heartache (som jeg dessverre "bare" har på en sånn sølvfarget compact disc). Det har seg vel slik at country med tydelige spor av folkemusikk, eller motsatt, hører hjemme i det landskapet jeg trivest best i sammen med rock (som er et svært begrep - i know) og ting som sparker i alle retninger. Derfor er jeg kanskje ytterst kresen når det kommer til denne genren, som egentlig er en hybrid av alt som en gang kom opp av jordsmonnet og satte folket i poesi og rytme.

Vel (jeg kjenner en som heter Hans, han er norsklærer og han hater det når setninger starter med "vel"), nå har jeg lyttet til dette albumet. Sikkert 10 runder nå, og det snurrer as we speak. Jeg har dannet meg et inntrykk, og jeg har hatt ståpels ved et par anledninger.

Foto: Knut Neerland

Oh, dear sweetheart of mine
I reckoned my life to be over
Out of darkness i saw them shine
The mighty white cliffs of Dover

Slik starter Vinyl and a Heartache, og med disse poetiske ordene fra åpningslinjen på "Dover", er jeg "all in", for å være helt ærlig. Og når stemmer og stemning er akkurat der den er, er det liksom ingen tvil om hvor vi skal. Vi skal inn i lengsel, hjertesorg, tvil, håp og kjærlighet. Vi skal dit musikkens røtter ofte tar oss. Der sangen først kom til uttrykk.
Om du som leser dette har tenkt å lytte litt til Darling West's siste åndsverk, vil jeg anbefale deg å bruke masse volum på lydstyrken. Først da kommer klangene og atmosfæren til sin fulle rett. Og sånt er det MYE av her. Klanger og rom, luft og toner som henger igjen i rommet lenge etter at alle har forlatt lokalet. Og, det er ikke bare rock'n roll som skal spilles høyt.

39 år gamle Tor Egil Kreken spiller bass, gitarer, banjo og han korer. Denne ringreven har spilt med det meste som kan krype og gå i dette landet, og det er lett å forstå med tanke på hva han kan gjøre med et instrument. 40 år gamle Kjetil Steensnæs har om mulig spilt sammen med enda flere enn sin våpenbror Tor Egil. Alle som driver med musikk vet hvem denne herren er, og mannen er rett og slett bare en trollmann så snart det dukker opp en streng som vil vibrere. Jeg sier ikke mer om herreavdelingen i Darling West. Disse gutta er top notch. Forget about it.
Når det kommer til kvinnen, Mari Sandvær Kreken (Tor Egils bedre halvdel), vet jeg talentløst nok lite om hennes bravader. Ikke stort annet enn at hun har spilt sammen med The Wilhelmsens store helt, Stein Torleif Bjella. Hun har skrevet alle låtene på dette albumet sammen med sin mann Tor Egil, med unntak av Fleetwood Mac-perlen, "The Chain", óg "12th and Porter" der lyrikken er pennet av Per Aasmund Aarnes, og musikken komponert av vår kvinne. Dette er med andre ord en trio der alt ligger til rette for et godt stykke kunst.

[embed]https://youtu.be/2qJZIuNOvH8[/embed]

På tittelsporet synger Mari om å drukne sine sorger og forsvinne inn i en sang. Om å la nåla grave seg ned i platerillen når kjærleiken har funnet ytterdøra.

Once again i'm lost in a bar room
Four nights in a row, three days going mad
Right before the words; "I am leaving"
I can recollect, feeling rather glad

Play on, Willie and Trigger
Play for my bleeding heart
Sing songs 'bout something bigger
Tearing the void apart

When i close my eyes words still ringing
"You can have the dog and the records, too"

Dette går selvsagt rett hjem her hos meg, og faen for en nydelig låt dette er... Gitarene, alle stålstrengene som dirrer i lag, og stemmen, banjoen - atmosfæren disse tingene skaper.
Hm... Jeg har vel forlatt en og annen platesamling... aldri en hund, men kvinner har blitt til minner. Det er vel sånn livet er, og denne sangen fant meg hjemme i den andre enden av hjertesorgen. Ikke den der jeg sitter igjen med alle platene og minnene, men der smerten over å tape i kjærleik er overveldende. Sånt er et eksempel på at musikken virker.

Jeg skal ikke utbrodere dette albumet, minutt for minutt. Det er sånt NRK holder på med. Jeg skal bare nøye meg med å si at jeg er både beveget og imponert. Du finner ikke svake låter her inne. Ikke med lupe, ikke med kart og kompass, ikke med GPS, og heller ikke med Varg Veum på laget.
Så må jeg få lov å trekke frem den perfekte lyden av kassegitaren på Fleetwood Mac-låta, "The Chain". Jeg må få berømme tolkningen, banjoen, bassen, cymbalene og Mari du bedårer. Snakk om innertier! For noen helt absurd eminente musikanter vi har å gjøre med her! Jeg er sikker på at både Lindsey Buckingham og Stevie Nicks kommer til å bli søkkimponerte om de får servert dette.
Så vil jeg bare av personlige grunner trekke frem den vakreste og sterkeste setningen her på Vinyl and a Heartache. Den er som sagt pennet av Per Aasmund Aarnes og åpner "12th and Porter". Den kunne vært skrevet til min bestemor Mary, og den sørget for at jeg ble noe våt i ansiktet:

Mary was never at ease with what life had brought her
When things came out this way she'd care more for the other

Bare den setningen er verdt full pott herfra, men jeg får jo samtidig være litt saklig og respektfull. Jeg kunne gjerne ønsket meg litt mer "twang" enkelte steder, men verdsetter selvsagt valget trioen har gjort når de har lagt atmosfæren helt neppå og laid back, så helvetes sjelefull og drømmende, så nydelig vakker og nær. For det fungerer jævla bra dette. Dette er helstøpt og tro mot sine røtter som stammer fra alle steder der musikken en gang tok form. Og om du lytter ekstra godt, kan du kjenne en viss rockeånd der inne under overflaten. Byen i små skygger langs fortauet en søndag morgen. Og få for all del med deg den smått Edith Piaff-aktige vibratoen som dukker opp i Mari Sandvær Krekens fantastiske stemme av og til. Den er temmelig unik. Dette er et imponerende bra album, og jeg skal hive mine fordommer til hevedes...

Vurdering: 9.0/10

[embed]https://open.spotify.com/album/2xvl46LPQ9xmyj6Z2M9FB9[/embed]