Gribbene - Vi Er Gribbene (Voices of Wonder)

Gribbene har ulmet under overflaten en god stund. I alle fall i Oslo, såvidt jeg har forstått. Musikkelskere og rockere i hovedstaden har hatt navnet "Gribbene" i kjeften en god stund nå, og det er ikke rart hvis ryktene om energiske og rasende fete liveopptredener, stemmer.

Det flunkende nye norske rockebandet som slapp sin første singel i går 4 november, spiller rett frem herlig drøy asfaltrock som sparker godt rundt seg mot et samfunn som stadig blir mer og mer kynisk, mer grådig og direkte overfladisk på så helvetes mange plan, og som hjernedødt nok, klarer å fremelske det vi må kunne kalle en bruk- og kast-kultur, som på ingen måte er et nytt fenomen, men snarere en gammel voksende elefant blant de aller fleste av oss.
Gribbene er med andre ord ikke bare kritiske til storsamfunnet rundt seg, med alle skavankene som er å finne der, men også til seg selv og hver minste lille hvermannsen. Jeg vet da faen, men jeg tror i alle tilfeller at de har en agenda utover å bare spille bredbent og hardtslående rock'n'roll, selv om det ofte er evig nok. Og hvorfor skulle jeg tvile på det? Vi bør jo alle gå i oss selv for å finne den sannheta som ligger der på stedet hvil i en slags zombiefisert idiot tilstand. Den sovende samvittigheta, og det likegyldige ageringsmønstret som ligger i det å bare la det skure å gå, mens både søppel og bortkasta energi i form av helt unødvendig stasj, hoper seg opp rundt ørene våre. Her snakker vi ikke bare om konsum og overforbruk, men også en overdreven bruk av ny teknologi som stadig setter oss i stand til å velge å vrake i alt og ingenting på helt smakløse og latterlige nivåer. Jeg tror i alle fall dette er noe av budskapet gjengen har klemt inn i sin energiske og steintøffe rock.

Vi i The Wilhelmsens gleder oss til bandets første langspiller som ventes å være i salg fra 13 januar neste år, og vi har stor tro på at hele greia vil sparke fullstendig balle i så godt som alle himmelretninger. Vi digger i alle fall første singel.
Gribbene består av fire voksne unge menn rundt de tretti (om jeg ikke tar helt feil), og de har alle helt egne navn. Sånn blir det litt lettere å skille dem fra hverandre, vil jeg tro. Mye av idéen bak egne navn, ligger nok mye der:

Marius Roti - Vokal
Kim Raaden Hoque - Gitar
Ole Henrik Lund - Bass
Ronny Pøbel Olsen - Trommer

Vurdering: Bredbent og herlig, hardtslående og tøff, svett, støvfokk rock'n'roll. Hva mer trenger vi...? Fint lite. Så, YEEEHAW! We love it! Låta "Vi Er Gribbene" swinger.

[embed]https://youtu.be/mKR5Ql46KCs[/embed]