![]()
M.Ward har vært på radaren min i mange år nå, helt siden han slapp sitt andre album i 2003, Transfiguration of Vincent. Siden har han gitt ut en håndfull feiende flotte album, der min personlige favoritt nok er Post-War (2006). Siden den gang har han vært med på mye rart, og mye fint, bl.a. duen She & Him sammen med Zooey Deschanel og "superbandet" Monsters of Folk, som bestod av Jim James (My Morning Jacket), Conor Oberst og Mike Mogis (Bright Eyes). Når han nå slipper More Rain, så er det altså en rutinert herremann som kommer med sitt niende soloalbum. Som med mange av hans album så krever også dette en del lytting før det sitter. Nå, etter kun to runder, aner det meg at vi snakker om mannens fineste album så langt. Det er gitardrevne rockere her, nydelige ballader, poporienterte saker, og alt akkompagnert av hans behagelige og svært så fine stemme. Han har med seg mye godtfolk som vanlig, og denne gangen er det spesielt Scott McCaughey (Young Fresh Fellows, Minus 5) og Peter Buck (R.E.M.) som utmerker seg. Sjekk ut mandolinspillet til sistnevnte på "Phenomenon". Som vanlig kjører han på med en god, gammel poplåt fra 60-tallet, og denne gangen har altså valget falt på Beach Boys sin stilige "You're So Good To Me" (1964). Herlig levert, M.!
Beste låter: Time Won't Wait, Girl From Conejo Valley, Temptation
![]()
https://open.spotify.com/album/6eJ3AMNnCyzlc5vltlU5Rk
