Stein Torleif Bjella - Alt Rundt Er Det Samma (Heime Med Hund Records)

Stein Torleif Bjella er endelig ute med nytt materiale, singelen "Alt Rundt Er Det Samma", og nå er det ikke lenge før hans fjerde album er i platehyllene. Gode Liv er ute 7.oktober, og er det ei skive jeg og brodern har sett fram til så er det denne. Da blir det fest i Trysil og Torsken, for det har vært tre lange år i ventemodus.

De mest observante av dere la sikkert merke til at låten er merket som "norsk", "americana" og "pop". Hvor i alle dager ble merkelappene "vise" og "folk" av? Jo, noe ble nok borte i det øyeblikket Bjella valgte å hente inn Kenneth Kapstad (Motorpsycho, Gåte, Spidergawd, Mattis Kleppen) på trommer, Fjøset-sjef Eirik Øien som trakterer bassen og har invitert til studiofasiliteter, og Bård Ingebrigtsen som ny produsent. Ingebrigtsen spiller også gitar på skiva, noe han tidligere har gjort med Sirens And Us og Gallowhill. Med fra tidligere tider er den fabelaktige gitaristen Geir Sundstøl, som allerede på singelen byr på skikkelige koselyder, og Marita Ingelkjøn, som trives med alt fra sag og harpe til piano. I tillegg er det mye som tyder på at Martin Langlie vil bidra med noe trommer og perkusjon på Gode Liv.

Bjella var klar på at han ville gjøre noe annerledes da Heim For Å Døy var ferdig i 2013, og anså at trilogien med Kjartan Kristiansen som produsent var et tilbakelagt kapittel. Alle Bjella-fans, og de har det etterhvert blitt fryktelig mange av her i landet, begynte vel å gruglede seg i samme øyeblikk. De tre albumene han har bak seg er alle for bortimot klassikere å regne, og den store mannen fra Ål har omtrent ikke tråkket et eneste skritt feil siden starten med Heidersmenn i 2009. Denne gangen er det altså andre boller, med nye medmusikanter, ny produsent, og ikke minst på nytt selskap, hans eget Heime Med Hund Records. Så, faller smakebiten i smak?

Fått ei venninde nord i skogen
Me stemna fram som brøyteplogen
Passa på at ingenting går sunt
Alt er bedre enn å stresse rundt

Midtlivskrise er tema, og selv med et tema som kategoriseres som krise, klarer Bjella å lage en varm, lun og deilig låt. Alvoret ligger allikevel og lurer gjennom hver eneste verselinje, og vi føler oss alt annet enn sikre på at dette går bra. Men, faen, her har han ordnet seg et liv sammen med dama som var så fin at hun lyste opp hele lokalet back in the days, og han den gang bare ville snu og dra hjem fordi det ville være meningsløst å forsøke og få hennes oppmerksomhet. Ei midtlivskrise i Bjella sitt univers er over bare han får en klem, og det er vel til å leve med? Selv om kjærlighet ikke er en spøk selv på bygda, og det i tankegodset ligger en slags frykt for å bli vraka.

Teksten kommer til oss i form av den lyseste stemmeprakten Bjella har å by på, en stemme han tidligere brukte på "Ubrukt Liv" fra Heim For Å Døy. På "Alt Rundt Er Det Samma" er det de høye vokaltoner som preger låten fra start til mål, noe som fungerer utmerket. Som sagt, her får vi en poppa Bjella som har komponert en melodi Roger McGuinn ville nikka anerkjennende til, som framføres med flere gitarer i beste The Byrds-ånd, samtidig som jeg tidvis får en feeling av Jackson Brown og Steve Forbert. Dette er heller ikke så veldig langt unna noe av det våre egne karer i Sugarfoot gjorde på Different Stars tidligere i år. Men, mest av alt er dette en flunke ny Bjella-låt som gjør meg så nysgjerrig på det som skal komme med Gode Liv at jeg knapt kan vente.

Jeg tar meg i å gørrkose meg hele veien, nyte de lekre gitarene, konstatere at Kapstad også med Bjella klarer å tilføre kompet det lille ekstra, og skjønner at Bjella fortsatt "har det". Dette er så pent, det er så lekkert, og det er så definitivt Bjella.

Vurdering: 9.0/10

https://open.spotify.com/track/2ELD1zq6JJXp8k2lsztpFe