En Musikalsk Julegave Fra Stavanger

Siddisene har mer eller mindre invadert landet med alskens rock'n'roll de siste årene. Helldorado, Kvelertak, Olav Larsen, Oliver Hohlbrugger, Johnny Red, General Forsamling, Tønes, Bård & Børre,  Sløtface, Beachheads, and the list goes on. Det ferskeste eksempelet på at det skjer ufattelig mye spennende i oljehovedstaden er Colonel Roger. Denne obersten heter Roger Haaland, en Stavanger-fyr bosatt på Forus, og han har tatt med seg noen dyktige musikere i studio og spilt av seg noen låter. Det er The Wilhelmsens veldig fornøyd med, for det har resultert i et dusin feiende flotte låter som kan minne om alt fra tidlig Motorpsycho til Grateful Dead, og definitivt er inspirert av "navnebroder" Conor Oberst og ikke minst vår egen helt St. Thomas (RIP). 

Roger synger, naturligvis, og spiller ellers akustisk gitar, banjo og melodika. Elgitarer og tangenter tar Jan Morten Ferkingstad seg av, mens kompene hamres, bankes og spilles av Tommy Larsen (bass) og Øystein Skjold (trommer, congas). Alle låtene er originalinnspillinger, skrevet og produsert av Roger selv og David Londox, og innspillingen foregikk i Lydplaneten Studio i Stavanger. Mixingen er gjort av Ashley Stubbert, amerikaneren som nærmest har gjort rogalending av seg og blant annet produsert Helldorado og World At Large, mens masteringen ble utført av Ed Brooks, en kar som bl.a. har jobbet med Walkabouts og Fleet Foxes. Det dritstilige coveret er lagd av Susanne Tråsavik. Sluttproduktet var med andre ord alltid i trygge hender.

Albumet kom deisende ned i postkassen her på Senja tidligere i uka, og det er en slags release på den fysiske skiva midt i januar. Allikevel har Colonel Roger vært tilgjengelig for streaming siden 6.oktober, og har fått kjørt seg en del her nord. Jeg har allerede rukket å bli passe avhengig av et par-tre av låtene, og skiva har sakte men sikkert sneket seg under huden på meg. Vinylen er i første omgang trykket opp i 100 eksemplarer, og med #58 trygt plassert i platesamlingen har jeg virkelig begynt å finstudere herligheten. Produksjonen er av sorten jeg digger, noe som innebærer en høy score på skakkhetsskalaen, litt fuzz og vreng på gitarene, vokalen akkurat passe langt fram i lydbildet, herlige korarrangementer, og i det hele tatt litt drømmeaktig. Over anlegget låter dette aldeles fortreffelig, og minner meg nok en gang om at streaming aldri kan matche feit og varm lyd av vinyl.

Colonel Roger består av tolv låter, broderlig fordelt på side A og B. Herligheten åpner med den deilige og drømmeaktige instrumentalen "Instrumental State", en nydelig melodi som får meg i skikkelig godstemning og fungerer utmerket som intro til det som skal komme. Det som kommer først er en tur til "Magic Mountain", en slags metafor Haaland bruker om det å finne seg selv. Låten sender oss umiddelbart i retning tidligere nevnte St. Thomas, litt pga av stemmen og veldig mye fordi melodien er av typisk Thomas Hansen-kaliber. Gitarspillet er som å høre den gamle hedersmannen, korarrangementet kunne vært på hvilket som helst album han ga ut, og stemningen dette skaper er nostalgisk deilig. "The Outsider" forteller oss at Roger har hørt på mye fet og funky 90-tallsmusikk, som f.eks. svenske The Creeps, og er stappa full av fete gitarlicks, komp som bør få noen og enhver til å røre på en fot eller to, og et lydbilde såpass skittent at vi nesten snakker om garasjerock her. Det aner meg at lyrikken er en liten smekk på pungen til musikkbransjen og folket som styrer den, med sine folk som snakker hverandre etter munnen og er enige i alt.

Med "Constantly On My Mind" kommer den første låten som virkelig har fått plass i mitt hjerte. En nydelig gitarsolo er en av de viktige ingrediensene, med gitarplukking selv Mark Knopfler ville ha sagt seg fornøyd med, og den slentrende melodien står seg veldig godt til den lille fortellingen om et forhold som snus på hodet. En mix av St. Thomas og funky 90-tallstoner føles naturlig når "Can't Relate" kommer ut av høyttalerne, og med nok en fin-fin liten gitarsolo på Ferkingstads repertoar begynner Colonel Roger å minne om et album man bare må spille fra start til mål. Alltid et kvalitetsstempel. Side A på vinylen rundes av med "Safely Stored Away", men er plassert som ellevte spor i Spotify-utgaven av skiva. Låten kunne vært plassert hvorsomhelst, for den står som en aldri så liten påle. En myk inngang der Roger er tilbakeskuende og serverer et tankegods som antyder rusproblematikk, men midtveis i verset kommer resten av instrumentene fadende inn på lekkert vis.

Got a shirt from Saint Thomas
Gonna frame it and hang it on the wall
Got a shirt from Saint Thomas
Gonna look at it with respect

"Got a Shirt From St. Thomas" åpner side B og er albumets høydepunkt. Ikke bare fordi den rører noe ved meg og er en steike solid hyllest til en av våre fineste artister noensinne, men vel så mye fordi det rett og slett er en nydelig låt. Det er naturlig nok mye st.thomask over låten, men her er det vrier og vendinger som får meg til å tenke på Grateful Dead anno 1971 eller deromkring, og Motorpsycho fra Demon Box-perioden. Albumet varieres fint mellom disse fine, neddempa låtene og de mer funky sporene med fuzz, ekko og vokaleffekter som sender Roger langt bak i lydbildet. "Bright Future/Bright Time" er en sånn låt, og igjen får vi en kort og presis solo av en gitarist som ikke er ute etter å kjede oss ihjel. Haaland på sin side skriver i all hovedsak korte og konsise tekster, der formelen er et vers som repeteres to ganger, med påfølgende revers. Lite utbroderes, og mye overlates til den enkelte lytters fantasi. 

Når jeg tror at Colonel Roger ikke har mer å by på klasker de til med "Daydreaming", en vindskeiv og dritstilig psychrock-sak som umiddelbart ble en av mine favoritter. Denne gangen går turen inn i skogen, igjen med et meditativt behov, og Roger filosoferer over hvor tiden har blitt av og hva han har fått utrettet. Men, om protagonisten er usikker, så er det ikke mye usikkert med det musikalske her, som er beslektet på et vis med kule, norske band som Dig Deeper og Electric Eye. "Weather" er mer funky og samtidig neddempet americana, med et budskap om at prat om været ikke knytter folk nærmere hverandre. Og, det har jo Roger Haaland helt rett i.

Heldigvis har Colonel Roger enda en drømmeaktig psychrock-sak i programmet sitt. Med "Floating" får Tommy Larsen male ut ei deilig basslinje, trommis Skjold får by på et par-tre ulike takter, Ferkingstad får spilt et direkte lekkert fingerspill med sin elektriske gitar, og sjefen sjøl synger nøyaktig så drømmeaktig som jeg forventer av en vokalist som skal formidle en låt som dette. Dritstilig, og en perfekt inngang til låten som avrunder skiva, "Burning Feeling". Her mixes alle de musikalske idéene Haaland har bydd på så langt. Funky. Americana. Psychrock. Og jeg er fornøyd med den førti minutter lange ferden sammen med Colonel Roger. Dette er så bra at mange bør få opp øynene for platedebutanten fra Rogaland, og det tror jeg det er stor sannsynlighet for. Jeg håper Roger er i gang med å skrive nye låter, og at kompisene er motiverte for å gå i studio igjen, for dette vil jeg ha mer av. Vel blåst, Colonel Roger!

Spotify-utgaven finner du under her, og skiva slippes på vinyl 15.januar. Lik Colonel Roger på Facebook, send ham ei melding, og kjøp skiva. Det tror jeg er kjempelurt.

https://open.spotify.com/album/5cmOoOOuUbxCnJwQJ0apLr