Knockout Fra The Northern Belle

The Northern Belle - Blinding Blue Neon (Vestkyst Records)

Stine Andreassen, The Northern Belle Herself, er ei kreativ og aktiv dame, og har allerede bidratt til at 2018 blir et fin-fint år for norsk musikk, i og med at hun er med i The Wilhelmsens-favorittene Silver Lining. Heart and Mind Alike endte opp med det sterkeste terningkastet vi kan by på da det ble sluppet tidlig på sommeren. Nå er Stine ute med nytt album med sitt eget hjertebarn, The Northern Belle, det tredje i rekken. Den selvtitulerte debuten kom tilbake i 2015, og i fjor slapp bandet konsertalbumet Live At Olso Konserthus, ei skive der vakre sangstemmer florerte. Med bidrag fra Live Miranda Solberg (Louien, hennes gode partner fra Silver Lining), Janne Hea, Malin Pettersen (Lucky Lips), Mari Kreken (Darling West) og Marte Herwell (Ruby Red & the Moonshine Brothers) ble det nærmest en orgie i vakre vokalprestasjoner. Med andre ord så har forventningene til Blinding Blue Neon vært høye denne høsten.

Frk. Andreassen er tromsøjente, riktignok fra fastlandet, mens resten av bandet er representativ for resten av landet, nærmere bestemt Oslo, Voss, Seljord, Førde og Åmli. Det er med andre ord ei salig dialektblanding når bandet er samlet, og da er det kanskje like greit at Stine synger på engelsk. Johanne Flottorp gjør sitt for å fornorske uttrykket, med hardingfela si, men ellers er det et ganske så straight americanaoppsett på bandet. Den eminente gitaristen Bjørnar Ekse Brandseth spiller el-gitar og pedal steel, og for å sørge for nok gitarer har Ole-André Sjøgren bidratt med elektrisk og akustisk gitar, samt leslie-gitar og en 12-strengers, i tillegg til at han spiller piano og korer. Kompet sørger Svein Inge Bjørkedal (trommer, perkusjon) og Yngve Jordalen (bass) for, mens Marie Tveiten korer. Gjesteartister denne gang er Morten Saanum Bessesen på tangenter og perkusjonisten Marcus Forsgren. Produsent er Christian Engfelt sammen med The Northern Belle, miksingen er gjort av Marcus Forsgren, mens mastringen er i regi av George Tanderø. Det kule coveret er designet av Ole Morten Ødegaard, mens Heidi Furre er fotograf.

Foto: Heidi Furre

Albumet åpner med en av årets mest spilte låter hos The Wilhemsens avd. Senja, "You're Gonna Leave". Sånn skal et åpningsspor være, og jeg var advart, i og med at låten ble sluppet som singel tidligere i høst. Easy listening pop-country, tenker jeg vi sier, med et passe dosert innslag av vestkystrock. Låten er dømt til å få deg som lytter i prima form, og topp motivert for å høre resten av skiva. En humør-boost av dimensjoner, merkelig nok siden tematikken er alt annet enn lystig. Her snakker vi om ei forsmådd dame, ei som minst har en PhD i brudd, og som tydeligvis er sikker på en ting når et forhold åpenbarer seg: dette tar en slutt, og det blir ikke vakkert. Låten pyntes uhorvelig vakkert av pent fingerspill og Ekses Brandseths klagende pedal steel, og ei lett svingende takt som kan få noen og enhver til å ta et dansetrinn eller tre. Favorittpartiet er brua, og Andreassens elegante forklaring på hvorfor fyren forlater henne. Briljant åpning, og en av årets beste låter. Hverken mer eller mindre.

Det spares ikke på kruttet, for nok en av albumets singler følger opp den sterke åpningen. "Record Player Still On" heter den lekre saken som kan stå som et vitnesbyrd om Stines vakre stemme. En slentrende melodi, mer om hvor vanskelig og vakkert et forhold kan være, og nok en sang om brudd. Pianospillet er beint ut nydelig, og Bjørkedals jazztromming er herlig. Med første singel, "Pink Skies, som tredje låt, er singlene unnagjort, og det er bare å konstatere at Blinding Blue Neon åpner så bra at det nesten er nifst. Felespillet til Flottorp gir låten det lille ekstra, og når låten er så bra at den strengt tatt ikke ikke trenger denne pyntingen for å skinne, så skjønner alle at vi snakker om en innertier av en låt. Heldigvis stopper ikke kremsangene med singlene, og heldigvis er det en killer av en låt som følger, "Annabeth". The Northern Belle følger her opp den americana-bølgen som har feid over landet de siste par årene, og føyer seg inn i rekka av countrylåter med et snev av pop i samme gate som det vi får av Darling West, Lucky Lips, Bendik Brænne, Unnveig Aas, Trond Svendsen & Tuxedo, The Secret Sound of Dreamwalkers og, selvsagt, Silver Lining. Norge, altså. "Never Seen You So Clear" runder av side A, og det på et vis som hyller høstmørket som er over oss. Vakkert, tandert og deilig om noe så kjipt som det å miste noen. Igjen ligger det en rekke herlige lyder og vaker i bakgrunnen, med ei fele, et piano og en pedal steel som får akkurat nok plass, og koring som framhever Stines herlige stemme. Man kan bli salig av mindre.

Når "Lost Another" kommer ut av høyttalerne slår det meg hvor utrolig bra dette er produsert. The Northern Belle tenderer til å være et storband, og måten alle instrumentene passer perfekt inn, der ingen virker brautende eller tar for mye plass, sier mye om jobben Engfelt har gjort sammen med Forsgren. At det er en anelse distortion på stemmen til Stine og Bjørnars pedal steel gjør at låten havner på min best of-liste fra skiva. Orgelet som durer og går er som skapt for låten, og at vi får en liten steelgitar vs orgel-duell i solopartiet er et aldri så lite genitrekk. "Begun To Quake" roer det hele ned, folk-stemningen kommer sigende sakte men sikkert, og igjen er det stemmen til Stine som er hovedingrediensen. Flottorps fele gjør at jeg ender opp med den samme følelsen som Tom Russells The Man From God Knows Where ga meg. Men, dette er ikke først og fremst et folk-album, og skulle noen være i tvil om at The Northern Belle har utviklet seg så er "Say It Like It Is" låten som på mange vis beviser endringen. Igjen havner jeg på på vestkysten av USA på 70-tallet, med Fleetwood Mac og Jackson Browne som umiddelbare referanser.

Med "What I've Heard" suser vi rett inn på låven, cowboyhatten kommer på, og fela er tunet inn på honky tonk. Her snakker vi om skivas country-alibi, og nok et høydepunkt. Stine stemme er som skapt for låter som dette, når hun høres ut som en norsk Nikki Lane. Da er du tøff, altså. Et tusentips er å sette denne rakkeren på om du vil få fart på et seigt vorspiel. Så er det slutt for denne gang. Låten som runder det hele av er "Line of Women", en låt som er vel så mye den perfekte avslutningslåt som "You're Gonna Leave" er Åpningslåten. Med stor Å. Etter mye krøll på kjærlighetsfronten passer det med å avslutte det hele med å hylle damene som har vært før henne, hennes formødre, skryt til sin far og bestefar, samt en antydning om at Tromsø har vært viktig for henne. Hennes nærmeste og Nordens Paris har ihvertfall vært delaktige i å få fram ei dame som er en særdeles begavet låtskriver, med en røst verdt en million og vel så det. Gratulerer med en fabelaktig utgivelse, The Northern Belle!

The Northern Belle skal nå ut på en turné der de besøker store deler av landet. Det bør du få med deg. Selv skal jeg til Skaland for å få med meg bandets siste konsert, på sjarmerende Pila Pub. Det ser jeg fram til. Her er resten av turné-lista:

12. okt - Oslo - Platebutikken Big Dipper 
18. okt – Bergen - huskonsert i samarbeid med Dust of Daylight 
20 .okt - Jordalen - Grendelaget
23. okt - Halden - Siste reis / Support for Girls, Guns and Glory (US) 
24. okt - Trondheim - Moskus 
25. okt - Ringebu - Arnemoen gård 
27. okt - Kristiansand - Hos naboen / splittkonsert med Silver Lining 
31. okt - Drammen - Union Scene / splittkonsert med Silver Lining 
01. nov - Mandal - Sjøboden 
02. nov - Arendal - Munkehaugen  
03. nov - Stavanger - Martinique 
07. nov - Oslo - Postkontoret 
09. nov - Fredrikstad - Cafe Magenta 
15. nov - Tromsø - Prelaten 
16. nov - Tromsø - Tvibit  Ungdomshus / lunsjkonsert
16. nov - Finnsnes - Otto’s 
17. nov - Skaland - Pila Pub 

https://open.spotify.com/album/3on8N8C5mKncoazl3nGKsJ?si=4grCJVgjScebbpqwBZycAw