Kruttsterke bergensrockere med overbevisende debut

Og sånt liker vi her i kaféen. Særlig når det ikke går på bekostning av andre livsviktige kvaliteter som er helt avgjørende når rock'n'roll skal kokes sammen og skapes i beste ånd. The Hiveminds vet hvor skapet skal stå, og blir det for stort for rommet eller den tildelte plassen, sparker de bare ut en av veggene. Det er null stress.
For disse gutta, som på ingen måter er ferske i gamet, har skjønt hvordan en sammensmelting av diverse rockesjangere skal utføres. Litt punk (ja, jeg vet at punk bare var en periode på maksimalt to år, og egentlig ikke en overlevd sjanger), en god dose good old fashioned garasjerock, en dash 60-talls paranoia, og en hel masse egne triks som knyter de nevnte avdelingene tettere sammen.

The Hiveminds er altså et flunkende nytt band fra Bergen med medlemmer fra blant annet Romskip, countrybandet Empty Bottles Broken Hearts, og nå oppløste band som Stereo 21, Cherubs, og The Wednesday Knights. Sistnevnte er så tilbejublet og elsket av oss i The Wilhelmsens at det nesten gjør vondt. Og da er det jo faen så fint at det dukker opp et orkester som The Hiveminds. På mange måter plukker de opp tråden der onsdags ridderne slapp den, og de kjører i en retning som gjør at vi fortsatt kan ha klokkertro på at Bergen vil levere varene - også i fremtiden.

Bare for å holde alt på det rene, kan det være greit med en nogenlunde ryddig oversikt... Altså, The Hiveminds er:

Ståle Krantz Bruland - vokal (tidligere Cherubs, og også soloartist under navnet Brusk), Adem Kollen - gitar (spiller også i Romskip), Trond Strømsnes Olsen - trommer (tidligere The Wednesday Knights), Helge Tveit - orgel og gitar (spiller også i Empty Bottles Broken Hearts, óg tidligere The Wednesday Knights og Stereo 21), og sist men ikke minst - Jon Skjold: bass (også han tidligere The Wednesday Knights).

Sammen er denne gjengen skyldig i at en av de feteste skivene i segmentet, nå ligger klar for å brukes vilt og heftig, og det ved så godt som alle anledninger. Jeg mener, dette er rock som virkelig genererer energi og livsglede. Dette er musikk det er umulig å være likegyldig til.
Det ligger alltid en snerten melodi på lur i låtene, lydbildet er til enhver tid særdeles innbydende, og feelingen er en like stor selvfølge som den band som Love, The Sonics, tidlig Stones, The Seeds og The Doors (da de var i begynnelsen av sin karriere), serverte sitt forfjamsede og ditto euforiske publikum på tampen av det sagnomsuste 60-tallet.

Når det er sagt er det på sin plass å si at The Hiveminds også henter elementer fra tiårene som fulgte.
Uten å dra for mange sammenligninger her, kan jeg jo si at de på enkelte fronter stiller seg i samme garasje som det norske Ricochets gjorde, og kanskje til og med like norske The Indikation. De gjør nok det, men de byr først og fremst på sin egen signatur når de lager låter og fremfører dem. Gitarene ligger perfekt framme eller bare perfekt i lydbildet, vokalen er sexy som faen samtidig som sangeren har en helt strålende formidlingsevne. Tekstene kommer meget godt fram i dagen her, og det setter jeg pris på. Kompet er tett, balansert og lekent, og orgelet det smyger seg elegant inn i mellom alt dette på glimrende vis. Dette bandet låter rett og slett som et band. Alle mann alle er med på å løfte hverandre fram ved både å gi og ta plass.

Jeg har strengt tatt ikke noe negativt å si om denne gjengen. Ikke snakk om. Det de kommer med her på, jeg vil si, et av årets beste debuter, er så helstøpt og overbevisende at det er en sann fryd. Sånt som dette varmer virkelig et rockehjerte.
Så, er du glad i rock'n'roll med baller og raffinert utstråling, vet du nøyaktig hva du skal gjøre nå... Kjøp skiva! Den avgjørelsen er en såkalt nobrainer.