Nye hemmelighetsfulle lyder fra drømmegjengerne

Så kan vi fort si at hvem som helst kan lage noe helt særegent, noe som er helt unikt. Det er jo bare å lage sjuke lyder, og vræle litt hist og her, så er originaliteten et faktum. Men å gjøre dette særegne til noe som holder vann, krever mye talent, og ikke minst stor musikalsk forståelse. Akkurat det har disse musikantene mye av. Det bare velter ut, og det blir til en kunstform det absolutt er verdt å videreutvikle. Og nettopp det har gjengen gjort siden debuten (som for ordens skyld var fenomenalt bra) som dukket opp i 2017. De har videreutviklet sitt uttrykk og spisset det i en retning som vi lett kan si er innom mange sjangere. Men når retningen egentlig bare heter The Secret Sound of Dreamwalkers, skjønner vi at vi har med unike kunstnere å gjøre. De tre medlemmene utfyller hverandre så ekstremt bra, at det er en sann nytelse å høre hvordan de fargelegger og atmorsfæriserer låtene som først og fremst kommer fra Kristine Marie Aasvangs hånd.

Whirlwind er en plate som i enda større grad enn forgjengeren omfavner og utfordrer allerede satte sjangere. Med det mener jeg at de nesten respektløst henter elementer i hytt og gevær, og det selvsagt for å rettferdiggjøre låtene de skaper. Plassere dem i det lyset, eller mørket, de fortjener. Låtene elsker drivstoffet fra de mange forskjellige musikalske leire vi kjenner så godt fra før av, for å få den karakteren de har her, og dette samtidig som de fint kunne vært framført med kun sang og en enkel kassegitar. Når Thomas Bergstens strenger og innovative stemningskontroll, Alexander Lindbäcks spill bak trommene (jepp, han gjør langt mer enn å bare holde takten), og Kristines instrumentering på ymse instrumenter legges til som her, får vi en musikalsk blanding som virkelig gjør underverker for sluttresultatet. I dette miljøet stortrives Kristines helt fantastiske stemme. Den dama har virkelig pondus, og hun henter sin røst langt ned fra dypet av sin egen sjel. Også tekstmessig er hun jævla raus med oss. Hun gir av seg selv, for å bruke en noe sliten floskel.

Det er alltid en fornøyelse når samtlige av låtene på et album er av god kvalitet. For her på Whirlwind er det ikke en eneste "filler". Enten vi musikalsk ligger i et avdempet americanaområde, som noen av låtene gjør, eller om vi tar turen inn i det mer rocka psykedeliske terrenget. Vi er hele tiden vitner til en trio som har full kontroll på sine intensjoner. Det er også meget imponerende å ta innover seg at produksjonen, som bandet selv står for, er så utrolig godt og smakfullt tilpasset musikken som stadig utkrystalliserer seg. Jeg vil vel egentlig si at det er nettopp derfor alt fletter seg så utrolig fint sammen her. Det er med andre ord ikke ofte undertegnede er vitne til et album som er så godt gjennomført på alle fronter. Jeg har rett og slett ingenting å sette fingeren på her, og om jeg skulle vært tvunget til å gjøre det, måtte det være for at vi "kun" får 10 låter å meske oss med.

Jeg sier som min kone sa det her forleden. "Er skiva slutt allerede, Ole" - noe som betyr: Sett den på igjen. Jepp, Whirlwind er sterkt vanedannende - minst like vanedannende som morfinen jeg har vær tvungen til å bryte i meg i det siste.

Trioen har hatt ypperlig hjelp fra et par innleide musikanter, og med eksempelvis sitar, saksofon og klarinett, er disse med på å utbrodere lydbildet på et par av låtene.

Når jeg til slutt skal utdype noe rundt denne gjengen, må det være Kristines egenskaper som låtskriver, og ikke minst hennes helt ekstremt anvendelig gode stemme. Kvinnens røst har virkelig karakter, en karakter som hadde gjort seg helt avsindig bra i et band som Fairport Convention en gang for lenge siden. Men det er selvsagt best at hun er her og nå, og at hun er en viktig del av trioen som kaller seg The Secret Sound of Dreamwalkers - et navn som virkelig omfavner kunsten de utøver.
Med sitt andre album har trioen definitivt servert oss en av de beste platene i 2019. Ja, det er noe hemmelighetsfullt over denne musikken, og drømmene er aldri langt unna.