Svidde ulver med svingende tyngde

Første gangen jeg slapp nåla ned i den ventende rillen på Echolomania, tenkte jeg at dette minner meg om Oslobandet Stonegards debut Arrows fra 2005 (ja, jeg var stor fan den gangen), men etter hvert som låtene skred frem, skjønte jeg, selv om sammenligningen har noe for seg, at disse gutta har et eget opplegg på gang. Nøyaktig hva det er, er det vanskelig å sette fingeren på. De låter litt annerledes enn andre i samme "sjanger", og sjangeren, den er ikke helt ren verken den ene eller andre veien. Og det liker jeg. De er tunge som nevnte Stonegard, og de har av og til den samme svingen som 80-tallets hår og sminke rockere - Ratt, ofte hadde. Du vet den svingen der skarpen eller grunnkompet, alt ettersom, er off-beat, og alt blir sexy som faen. Jepp. Selvsagt vet du det. Vi leker tross alt ikke butikk.

Riffbasert metal (noe annet skulle tatt seg ut) med tungt komp, går aldri helt av moten her i kaféen. Her i kaféen liker vi fortsatt mye av det vi likte tiår tilbake, og det i alle mulige og umulige sjangere. Dette gjelder selvsagt også metal, hardrock, tungrock, og hele den greia der, som startet i hine hårde dager da Sabbath, Purple og andre rockemonstre herjet jorda. Dette gjør at det blir forholdsvis lett å tilnærme seg et nydelig band, som Wolf On Fire absolutt er. Det ligger liksom i blodet. Tunge mørke krefter i fri dressur. Og når vi først er inne på den mer hårete rocken, så er det selvfølgelig på sin plass å si at også Wolf On Fire høre til herunder. Dog med elementer som av og til strekker seg litt mot den mer "vanlige" rocken.

Wolf On Fire består av fire tøffe typer. Vi snakker om Christian Øvrevik på vokal og gitar, Thomas Helgeland på gitar, Jóakim Snær Sigurdarson på bass, og Arild Nådland på trommer. Det er Øvrevik som står for mesteparten av låtskrivinga, av og til med litt hjelp fra de ande i bandet - et band som så dagens lys allerede i 2011. Det har vært en del utskifting av personell underveis, og i den sammenhengen har det heller ikke vært prioritert å gi ut noen skive. Men nå, etter hvert, har den rette konstellasjonen funnet sammen, og vi, vi kan med det sette pris på albumet med den litt mystiske tittelen - Echolomania.

Når jeg mener det er en smule vanskelig å plassere denne gjengen i én bestemt kategori, er det selvsagt for at de beveger seg elegant mellom mange. Ikke nødvendigvis kategorier som står langt fra hverandre, men heller de som ligger tett som hagl etter hverandre. Hardrock, metal, litt stoner, litt hårmetall, og kanskje en smule grunge... Men uansett hvordan vi snur og vender på det, så spiller de rock av det mer røffe, tunge og mørke slaget. Og her på kaféen liker vi sånt. Her på kaféen setter vi fortsatt pris på ett eller annet, i enhver sjanger, vi har forelsket oss i tidligere opp igjennom. Og dette gjelder selvsagt også disse som Wolf On Fire beveger seg i her og nå. Og det er stilig.

På denne helt utmerkede debuten får vi servert gode og meningsfylte tekster som ofte tar for seg aktuell guffe fra verden vi lever i. Med all sin infernalske djevelskap og all sin endeløse nød. Og DET er heller ikke helt typisk for band i denne leira. I alle fall ikke da jeg var dypest inne i metal og hardrock drivet. Da var det mer fantasy og puling, drikking og raske biler som gjaldt. Men det var da. Med sitt tankefulle tekstunivers makter gjengen å få det til å høres ut som om det var den mest naturlige ting i verden - altså det å bry seg litt om verden og det som foregår der UTENOM de nevnte, skal vi si, primære behovene. Vel, nok om det.

Denne debuten er både brutal og melankolsk i sitt uttrykk. Den er fengende, sexy, tøff, sårbar og stilfull. Indre demoner, djevelskap og desperat strid ligger godt plassert i terrenget, og det er aldri kjedelig mens det står på. Wolf On Fire har maktet å skape et album du fint bare kan sitte det å hate til i all ensomhet, som i blow up the outside world... Eller. Du kan fyre den opp når kompisene stikker innom for å kverke bjørnunger en brillefin fredagskveld. Og du. Fredagskvelden er rett rundt hjørnet den, så da vet du hva du kan og bør gjøre, Jeg sier ikke mer.