Det er vel heller regelen enn unntaket at stoner-band skynder seg langsomt, men endelig er Red Mountains klare med ny singel, og det må selvsagt feires med en konsert.

Mother Trudy er ute med sin tredje langspiller, og nok en gang spiller de seg gjennom 70- og 80-tallets rockegate. Det betyr at de fortsatt står bredbeint og stødig i den riffbaserte delen av rocken, låtene innbyr til headbanging og luftgitar, og referansene kommer poppende opp på rekke og rad.

Det er ikke hver dag jeg suges inn i et tungt og deilig riff med det samme nåla finner første rille. Det er i hvert fall ikke daglig kost at jeg blir værende i en hypnotisk tilstand gjennom et helt album etter en sånn åpning. Det vil si, om jeg ikke spiller Kryptografs glimrende debut hver dag - noe jeg ikke gjør. Jeg vil spare den litt selv om det er vanskelig.

Surnadal. Smak litt på det. Tenker du hardrock når du hører Surnadal? Ikke jeg heller, før jeg visste hvem sPoonman var - eller er. De setter Surnadal på kartet med denne skiva, men de fortjener vel å få være med å sette Norge på kartet også, med fet og groovy hardrock.

Kampfar melder dommedag, men er det dommedag for dem eller for oss alle? Ofidians Manifest har svaret.

Molten Gold er aktuell med sin første vinylsingel som inneholder to nye låter som nikker i retning Uriah Heep, Deep Purple og en god del andre prog/metal -og hardrock-band fra tidlig 70-tall.

I denne serien tar vi for oss alle studioalbumene til band vi elsker. Vi rangerer de fra bra til helt fantastisk, og først ut er en trio undertegnede har lært seg å elske mer og mer opp gjennom årene. Jeg kom litt sent i gang med Rush, i alle fall sammenlignet med andre band i denne sjangeren som fant meg da gutterommet fortsatt var mitt hi.

Norges rock'n'roll yndlinger er på hugget igjen. Med sin femte langspiller siden debuten i 2013 fortsetter de der de slapp med sin forrige spellemannsprisvinnende skive.

På sitt fjerde album er Ohmwork bedre enn noensinne. Liker du metall bør du gjøre deg selv en tjeneste å sjekke ut "Horrorworks".

De er blytunge og hardtslående, melodiøse og med pondus i både bøtter og spann. Det er ikke vanskelig å forstå at denne firemannsflokken har trua på det de holder på med, noe de beviser her på sin første utgivelse på fem år. De er på jakt, og det henger en eim av blod i den kjølige høstlufta.

Noen ganger krever musikken noe ekstra fra oss lyttere. Jeg snakker ikke til dere som snur ryggen til det meste som ikke sier alt med en gang, men til dere som av og til ønsker å finne noe mer enn melodi og gode tekster i det dere låner øre.

Jeg var ikke sikker på hva det var som traff meg første gangen jeg hørte Sex Magick Wizards. En slags hard bop jazz med huggtenner og masse vreng. En voldsom kraft drevet av en uendelig energi.