MUSIKKEN ER ET GRUNNSTOFF

Det er lenge siden min siste omtale. Jeg skriver dette nå mest for å komme i gang. Bli kjent med tastaturet og nære den fine følelsen det er å skape en tekst ut av inntrykkene jeg sitter med. Forme en tekst som formidler noe jeg tror på, og som jeg vil dele med den som er interessert.
Jeg skal ærlig innrømme en viss latskap når det kommer til tiden som nå ligger bak oss, og kanskje til og med også innrømme at jeg på et tidspunkt gikk mektig lei, samtidig som jeg bare fortsatte og skrive omtaler. Omtaler som jeg ble mindre og mindre fornøyd med. For det er jo sånn at om jeg på død og liv skal presse ut noen setninger om et album jeg har lyttet til og likt, så blir de setningene temmelig kjipe når entusiasmen og skrivegleden mangler. Den genuine følelsen uteblir, og drivet som skal være der er fullstendig fraværende.

Så, hva er vitsen med å bruke tid på en tekst som bare har som hensikt å varme opp skrivemaskineriet? Hvorfor ikke gå rett på en plateomtale? Jeg har jo så utrolig mange skiver jeg vil omtale - som jeg skal omtale. Har jeg mistet litt av selvtilliten? Ja, det har jeg. Har jeg litt mindre tro på at jeg har noe å komme med når det gjelder å formidle ny musikk til alle dere som liker å lese plateomtaler? Definitivt. Jeg har kjent litt på at brønnen er tom, og at jeg bare sitter der å gjentar meg selv. Og det er lett å havne i en slik situasjon når formålet til The Wilhelmsens er å omtale musikk vi liker. Det kan fort bli mye skryt, og mye skryt på rekke og rad kan fort miste sin betydning. Det blir liksom;

- "Ja, ja. Der kommer det nok en omtale som roser en eller annen typisk skive opp i skyene".

Dere skjønner tegninga. Dette er en vanskelig kunst. Kunsten å formidle noe som i utgangspunktet kun kan formidle seg selv. Men, det lar seg gjøre, og det er mange måter å gjøre det på. Jeg for min del prøver å styre unna for mye faktabasert teknisk informasjon. Sånt kan fort bli uinteressant. Jeg har som formål å vekke interessen hos den typiske musikkelskeren slik at han/hun/hen får lyst til å prøve seg på den respektive plata. Jeg prøver derfor å dele mine musikalske opplevelser for på den måten å vekke noe hos den som tar seg bryet med å lese plateanmeldelser. Det er jo sånn at hvis jeg føler noe, eller har en spesiell opplevelse med et album, så er det garantert noen andre som også har det. Kanskje på en helt annen måte, men like fullt en musikkopplevelse.

Påstanden om at musikk er et grunnstoff er egentlig litt beskjeden, men tanken er at musikken er uunnværlig. Den består egentlig av alle grunnstoffer. Lista er lang. Musikk er alt vi mennesker er, har vært og det vi etterhvert kommer til å bli. Musikk er lyset, mørket, været, regnet, vinden, skyene som driver avsted, tilværelsen, omgivelsene og livet. Musikk er døden og drømmene, tanken og drivkraften. Kanskje ikke hos alle, men helt klart blant oss som elsker den. Musikk er den mest umiddelbare kunstformen. Og den som sitter igjen lengst i systemet vårt. Uforglemmelig. Musikk kan være helt for jævla dårlig, eller helt ubeskrivelig genial - alt etter hvem som lytter til den. Noen liker banal og oversimplifisert dansemusikk, og noen krever et dypere mer vidstrakt innhold. Noen liker begge deler og det som befinner seg i mellom disse motpolene. Jeg tilhører vel den siste gjengen. Likevel liker jeg bare noen få prosenter av det som lages av musikk i dag. Det er litt rart å si dette. Uansett. Jeg er veldig bevisst på hva jeg liker, og temmelig skråsikker på hva jeg ikke liker. Og det er de fleste av oss. Vi er brutale sånn sett, og det må vi være.

PERSONLIGE UTFORDRINGER

Jeg føler at jeg er på rett vei her jeg sitter å skriver rett fra hjertet. Et hjerte som holdt på å stoppe for godt her forleden. I månedene før dette hjerteinfarktet var jeg meget deprimert og i en bunnløs sorg. Jeg var frustrert og hadde mange tanker jeg helst ikke vil ha. Siden min siste omtale her hos oss i The Wilhelmsens har jeg vært i gjennom ganske mye som jeg helst hadde sett at jeg slapp å oppleve. En separasjon fra min kone, økonomiske problemer og helseproblemer. Seriøse helseproblemer. Jeg ble advart om at jeg antagelig hadde kreft, noe jeg heldigvis ikke hadde, og jeg har vært operert for forskjellige ting. Alt sånt gjør noe med energien og pågangsmotet til et menneske. Det kan føre til at man mister motivasjonen og at man kanskje tar til flaska. Drikker og tenker for mye. 
Så døde min beste venn. Min kjære hund Jonas. Det er fire uker siden nå, og jeg kommer alltid til å savne han.

Og sånn er jo livet. Før eller senere så opplever vi alle kjipe ting. Det er bare å akseptere det. Selv om det kan være vanskelig midt i en gitt situasjon. Men vi mennesker er i stand til å ta det vi får, prosessere det, og forholde oss til det. Etter som tiden går, kommer vi tilbake i balanse. Folk er tøffe.

For meg har musikken vært helt avgjørende i 2020. Året for pandemi og store omveltninger. Musikk har alltid betydd mye for meg, og musikk har alltid vært med på å hjelpe meg gjennom diverse livskriser. Musikk, familie og gode venner. Og valg.
Valgene man tar underveis er selvsagt helt avgjørende. Vi kan velge å gå til grunne, eller man kan velge å reise seg igjen. Bruke alle våre krefter. Hente de langt der nede i kjelleren og slepe de med oss opp den uendelig lange trappa. Sånn er det, tenker jeg -  som ekspert på mitt eget femtifireårige liv. Vi må alltid reise oss. Aldri gi opp.

MUSIKKEN LEVER OG LIVET GÅR VIDERE

Å komme ut av en kjip tilværelse handler like mye om hva du ikke gjør, og ikke bare om hva du gjør. Det er mye som det er lett og gjøre når livet suger, men som det er best å ikke gjøre. La være ugjort.  Og det er mye som bør gjøres - ting som ikke er fullt så enkle å få til. Men. Bare husk det.  Alt er mulig å få til hvis du vil det nok. Everything.

Jeg er ufattelig glad for at jeg oppdaget musikken i ung alder, og jeg er ufattelig glad for at jeg liker musikk i de fleste sjangere. Jeg føler meg i så måte privilegert. Jeg har god musikk for enhver stemning, et hvert lite helvete, og enhver situasjon. Alt fra Ornette Coleman til Evert Taube. Jeg føler meg også privilegert som skribent her hos The Wilhelmsens. Det at jeg faktisk kan skrive om det jeg elsker, og at noen gidder å lese det. Jeg er jævlig glad for at jeg har fått livsgnisten og noe av gleden med det å leve tilbake i blodårene, og jeg er sikker på at denne musikkbloggen eller hva jeg skal kalle den, kommer til å leve så lenge vi som skriver her lever. Jeg er dessuten utrolig imponert over nivået på norsk musikk. Norge er etter min mening helt i verdenstoppen i mange forskjellige sjangere. For eksempel - jazz, ekstremmetall, americana og pop...etc. Jeg vet det er litt teit å si sånt, men det er ikke forbudt å være teit.

Til sist i denne merkelige artikkelen har jeg bare en liten setning jeg vil legge til: Så lenge musikken lever går livet videre.

Take care all good people. LOVE.

Under her finner du en spilleliste min bror Johnny har satt sammen. Mye bra norsk musikk av året: